Ikke slemmemerking i Norge

17. juni kommer Nøkkelhull-merket. Men Forbrukkerrådet ville helst hatt obligatorisk trafikklysmerking.

Tyver i templet: De "snille" dagligvarene dine får nøkkelhullmerke, men Forbrukerrådet er ikke fornøyd med at usunne matvarer forblir umerket. Foto: Per Ervland
Tyver i templet: De "snille" dagligvarene dine får nøkkelhullmerke, men Forbrukerrådet er ikke fornøyd med at usunne matvarer forblir umerket. Foto: Per Ervland Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Om du produserer fetende, usunne og miljøfiendtlige varer er Norge et paradis. Velmenende offentlige og private initiativ har velsignet oss med så mange forskjellige kvalititetsmerker at forbrukerne ikke har sjanser til å følge med.

Forskjellige formål

Nøkkelhullmerket, Svanemerket, GDA, Godt Norsk, Debio, e-blomsten, Ø-merket, Nyt Norge og Fairtrade. Hva betyr de, og hvorfor har vi så mange merker?

Svaret er at de måler forskjellige ting. Nøkkelhullmerket settes på sunne matvarer. Svanemerket på miljøvennlige produkter, Nyt Norge på norsk mat og Fairtrade på produkter som er kjøpt fra u-land på en snill måte. GDA og trafikklyset gir deg en hurtigoversikt over innholdet av fett, sukker og salt.

Skal det være noen hensikt med slike merker, må det også finnes produkter som ikke kan oppnå dem. Det må finnes importører som gir blaffen i arbeidsbetingelser, rettigheter og lønninger til produsentene og deres ansatte i utlandet, produsenter som ikke tar miljøhensyn så tungt og andre som stapper maten full av fett og sukker.

Hvilke produkter dette er, er mye mer interessant enn den helt overflødige opplysningen om at frukt og grønnsaker er sunt (frukt og grønt skal få Nøkkelhullmerke).

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.