I alt 37 prosent av alle nordmenn har blitt utsatt for tekstmeldinger fra falske avsendere i løpet av det siste året, framgår det av en undersøkelse fra NorSIS.
Bare på ett døgn i august stoppet Telenor mer enn 45.000 falske eller svindelrelaterte tekstmeldinger.
– Vi må lære oss å ikke stole blindt på hvem som dukker opp som avsender av en SMS, sier cyberekspert og seniorrådgiver Vidar Sandland i Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS).
- Altfor få er oppmerksomme på at det er nesten like lett å sende en falsk SMS som en ekte, sier han videre.
45.000 svindel-SMSer stoppet - på ett døgn
Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sperret Telenor 45.000 svindelrelaterte tekstmeldinger på ett døgn nå i august.
En av svindelteknikkene som gjør at meldingen stoppes, er falsk avsender, såkalt «SMS-spoofing».
«Spoofing» innebærer at svindlerne imiterer norske telefonnumre.
– De aktørene som bedriver med denne type ulegitimerte manipuleringer av avsenderadressen, sitter ofte utenfor Norge, sier seniorrådgiver Johannes Vallesverd i Nkom.
I alt ble det sendt rundt 20 millioner tekstmeldinger gjennom Telenors system denne ene dagen.
De falske tekstmeldingene brukes primært til å lure mottakeren til å gi fra seg brukernavn, passord eller kredittkortinformasjon.
Advarer på nytt
Android mer utsatt
– Du kan også bli bedt om å laste ned et program som i verste fall gir de kriminelle full tilgang til kamera, mikrofon, filer og tekstmeldinger. Det er bare fantasien som setter stopper for bruken av dette, sier Sandland.
Han presiserer at nedlasting av overvåkningsapper i de aller fleste tilfeller er en utfordring knyttet til Android-telefoner - i større grad enn Apple-telefoner.
Apples telefoner godtar nemlig ikke nedlasting av apper utenfor deres egen distribusjonsplattform. Det gjør Android-telefoner.
FBI: Stadig mer sofistikert
Spoofing er også en av svindelmetodene som FBI har advart mot tidligere, blant stadig mer sofistikerte metoder som er vanskeligere og vanskeligere å avsløre.
- Vær ekstremt skeptisk
I 2019 hadde FBI registrert svindeltap på 32 milliarder kroner.
Blant svindelformene som FBI har fått flest varsler om, er det flere gjengangere som vi kjenner igjen fra Norge, deriblant nettfisking (phising), spoofing, svindel av bedrifter via e-post og kjærlighetssvindel.
Krevende å skille ekte fra falsk
De falske tekstmeldingene kan ha et avsendernummer som du kjenner til, det kan være virksomheter som Helsedirektoratet, en dagligvarekjede, Posten, Skatteetaten eller andre, eventuelt et ukjent mobilnummer.
Dette har også Dinside skrevet om ved gjentatte anledninger, når disse svindel-SMS-ene har dukket opp - seinest forrige uke da Posten advarte mot falske SMSer og e-poster.
Myndighetene har også advart mot svindel knyttet til coronapandemien.
Dette er ren svindel
Ifølge NorSIS, kan svindel i en SMS være vanskeligere å avsløre enn svindel med e-post - fordi selve lenken i en SMS en såkalt kortlenke:
– Fører du musepekeren over en lenke i en e-post kan du ofte se hele adressen til siden du blir sendt til. I en tekstmelding har du ikke den samme muligheten til dette, forklarer Sandland.
– Seriøse aktører ber ikke om betaling via lenke i SMS
Ifølge seniorrådgiveren i NorSIS finnes det egentlig bare én sikker måte å unngå å bli lurt av en falsk SMS.
– Seriøse aktører vil aldri be deg om å betale noe eller oppgi personopplysninger via en lenke i en SMS, sier han, og legger til:
- Det er også viktig å huske på at det er ikke klikket på lenken som er farlig. Det er når du i etterkant oppgir informasjon eller godtar å laste ned et program at du kan få alvorlige problemer, avslutter Sandland.
