Ikke velg uskifte uten å tenke deg om!

Uskifte betyr at skiftet etter dødsfall utsettes, og at den gjenlevende ektefelle nærmest får full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Bruker du retten til uskifte, er det uskifteretten, og ikke arveretten etter avdøde som betyr noe for den gjenlevende ektefelles stilling. Men er det alltid like lurt?

Publisert

Uskifte betyr at den avdødes ektefelle, eller registrerte partner, har en rett til å overta alt hva avdøde eide i såkalt uskiftet bo, selv om ektefellen ikke er enearving etter avdøde. Reglene om uskifte prioriterer altså den gjenlevendes interesser foran arvingenes.

Dette vil allikevel ikke si den gjenlevende ektefellen blir enearving. Uskifte betyr at skiftet (delingen av avdødes eiendeler) blir utsatt. Så lenge uskiftet varer begrenses den gjenlevende ektefellens råderett over uskifteeiendelene. Hadde den gjenlevende ektefellen vært enearving, ville han/hun i stedet vært "eneeier" av alt det avdøde etterlot seg.

Hvem er det som har rett til å sitte i uskiftet bo?

Sålenge den gjenlevende ektefellen ikke er umyndiggjort og ikke er en "økonomisk usolid person" (Arvelovens § 13), har han rett til å sitte i uskifte i forhold til de felles livsarvingene(barn/barnebarn osv.), enten de er umyndige eller myndige.

Det innebærer at enken/enkemannen, må fylle ut, undertegne og sende den lokale skifteretten et skjema om "Melding om uskiftet bo". Skjemaet kan du få ved å henvende deg til din lokal skifterett, eventuelt hos lensmannen eller begravelsesbyrået.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.