Til tross for at flere og flere miljøer anser røyking som svært ukult, er fortsatt rundt 25% av befolkningen avhengig av å inhalere sin daglige dose tobakk.

Personlig tente jeg min første sigarett som 16-åring, og røykte til tider 10-15 sigaretter daglig i fem-seks år. Det var nok til at jeg ble godt kjent med både de positive og negative sidene ved røykesuget.

Ja, for det blir for enkelt å avfeie sigarettrøyking som ensidig tullete. Den stimulerende følelsen, kosen, og det sosiale som fulgte i kjølvannet av at man stoppet opp og tok en pause, opplevde jeg definitivt som særdeles verdifulle bieffekter.

Som ivrig ørretfisker i ungdommen minnes jeg dessuten med glede de stille kveldene ved vannet, og roen som senket seg idet røyken ble tent. Så stod man der lydløs med røyken i munnviken, og sveivde rolig inn i påvente av at duppen skulle forsvinne under vannflaten.

Røyken holdt dessuten myggen på god avstand.

Men til tross for dette, og det faktum at røykekuttet førte med seg økt matlyst og etter hvert en del ekstra kilo på kroppen som ikke var med i beregningen, har jeg aldri angret på at jeg sluttet å røyke allerede som 21-åring (hvis vi ser bort fra en og annen sigg på fest i ettertid). Det er det mange grunner til. En av dem er den vonde lukten som følger røyken og som setter seg i klær, møbler og gardiner, men langt viktigere og alvorlig er tragiske forhold i min egen, nære familie.