Det kan ikke være ønsket om å blidgjøre velgerne som gjør at Norge får 34,4 prosent av skatteinntektene sine fra avgifter på ulike varer og tjenester, samtidig som vi er på tredje plass i verden i samlet skattebyrde, med 44,9 prosent av brutto nasjonalproduktet. (46,3 korrigert for petroleumssektoren).
Årets statsbudsjett blir lagt frem 6. oktober, og vi har ingen grunn til å tro at forslaget vil innebære noe annet enn finjusteringer i det norske skattesystemet. I grove trekk vil vi fortsatt komme til å leve med den samme strukturen som vi allerede har.
For alle som klør seg i hodet over at dette skjer med valgbare politikeres velsignelse, gir vi her et forsøk på en forklaring.
Avgifter er bra!
Mange kjenner til utredningsinstitusjonen OECDs (Organisation for Economic Co-operation and Development) landrapporter, som hver 18. måned får bred omtale i norske medier. De er nok likevel de færreste som husker at landrapporten i 2000 for en stor del handlet om det norske skattesystemet, og hva slags "karakter" det ble gitt av dette inflytelsesrike økonommiljøet. For å friske opp hukommelsen, gjengir vi her noen utdrag (oversatt til norsk etter beste evne):
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
