Jeg traff rentebunnen! 329 personer gjorde rentekuppet, skrev Nettavisen tidligere denne uken. Jeg var en av dem.

Vi snakker om binding av studielånsrenten. Jeg bandt lånet i april i år. Da Lånekassen tilbød en rente på 4,7 prosent for ti år, slo jeg til. I ettertid viste det seg at jeg traff bunnivået i denne omgang. Det var ikke bare flaks.

Studielånet er ikke som andre lån. For det første har det en hyggeligere rente enn boliglånet og billånet, for ikke å snakke om forbrukslån. For det andre er ikke lånet knyttet til et panteobjekt slik boliglånet er. Studielånet er derfor det siste lånet du bør innfri dersom du står i gjeld flere steder, noe jeg definitivt gjør.

Den flytende renten er enkel å forutse, men umulig å gjøre noe med. Lånekassens flytende rente dilter etter resten av markedet med tre-seks måneder, noe som virker brutalt når rentene er på full fart nedover, men som fremstår som en hyggelig gest når rentene stiger igjen. På totalen har det selvsagt ingenting å si.

Den faste renten følger derimot renten på statsobligasjoner, med et rentepåslag på cirka ett prosentpoeng og med et etterslep på en-to måneder. Det var renten for statsobligasjoner i februar som dannet grunnlaget for den fastrenten Lånekassen tilbød i april. Dermed gir Lånekassen deg litt tid til å tenke deg om. Å treffe bunnen i Lånekassens fastrentetilbud er ikke like vanskelig som i markedet ellers. Staten har ikke mange lån med langsiktig rentebinding. Det er bare ett lån som har rentebinding på ti år. Du kan følge lånet på Oslo Børs’ nettsider.