Veldig mange forbrukerproblemer koker ned til regninger man ikke er enig i.
Det kan være at du er lurt inn i en abonnomentsfelle, at noen krever mer for varen enn du trodde eller at telefonregninga plutselig har eksplodert – prinsippet er ofte det samme.
- Det er viktig å kjenne til rettighetene sine. Dårlig kunnskap kan føre til at folk betaler regninger som de ellers ikke ville ha betalt, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland i en pressemelding.
De har utført en undersøkelse om nettopp hvor godt nordmenn kjenner disse rettighetene. Konklusjon: Ikke akkurat megabra.
Her er det viktigste du bør vite om uønskede regninger.
#1: Det kan skje deg
Hele 28 prosent av de 1.001 spurte i undersøkelsen har fått regninger de er uenig i de siste tre årene.
38 prosent sier grunnen var at de ikke hadde kjøpt noe, 25 prosent at beløpet var feil.
13 prosent fortalte at det konkret handlet om et abonnement på helsekost, toalettartikler og liknende, som de mente de aldri hadde ment å inngå. Slike abonnementsfeller er dessverre godt kjent.
#2: Du må ha kjøpt noe
Dette virker kanskje åpenbart og dumt, men for at noen skal kreve en regning betalt, må du faktisk ha kjøpt noe fra dem. En vare, et abonnement, en tjeneste – ett eller annet må være bestilt.
I Forbrukerrådets undersøkelse svarer likevel bare 65 prosent «ja, det stemmer» når de blir presentert med denne påstanden.
- Det er svært uheldig at dårlig kunnskap kan føre til at penger kommer på avveier, sukker Forbrukerrådet-direktøren.
LES OGSÅ: Abonnement på barberhøvler ble såpeavtale over natta
#3: Selgeren må bevise kravet sitt
I tråd med punktet over må også selgeren kunne bevise at du faktisk har kjøpt noe. Det holder ikke å bare påstå det.
Beviskravet er tre av fire nordmenn klar over, ifølge undersøkelsen.
- Den som krever penger av deg, må kunne vise til at han eller hun har en avtale med deg, eller noe annet som forplikter. Du trenger ikke å bevise at du ikke skal betale. Det er det viktig å være klar over når en regning kommer, mener Flesland.
#4: Inkasso stopper når du klager
Klager du på regningen, kan den heller ikke sendes til inkasso. Gjør den det likevel, kan du kontakte inkassobyrået og fortelle dem at kravet er omtvistet. Disse regningene må nemlig sendes til forliksrådet, ifølge Forbrukerrådet.
Dette er bare en fjerdedel av de spurte i undersøkelsen klar over.
- Det er veldig uheldig at folk ikke kjenner til at en inkassosak skal stoppes når man er uenig i kravet og klager. Det – sammen med frykten for betalingsanmerkninger – fører til at folk føler seg truet til å betale penger som selger ikke har rett på, sier direktør Flesland.
LES OGSÅ: Inkassosakene øker mest blant eldre
#5: Man kan klage på inkassobyrået, også
Men hva om selskapet sender saken til inkasso likevel, og inkassoselskapet nekter å gi seg når du sier fra at kravet er omstridt?
Da kan du klage på inkassobyrået. Men bare halvparten av nordmenn er klar over at det finnes en egen klageordning.
Klageordningen heter Inkassoklagenemnda. Å klage hit er gratis, og selv om konklusjonene deres bare er rådgivende, er det god tradisjon i Norge for at selskaper følger nemndenes avgjørelser.
#6: Betalingsanmerkninger varer ikke evig
Betalingsanmerkninger kan skape problemer, for eksempel om du vil ta opp lån. Men går alt på tverke, og du får en slik, er ikke livet over.
Betaler du ikke et inkassokrav, vil en betalingsanmerking normalt vare i fire år. Blir den betalt i ettertid, skal denne slettes. Og å gi betalingsanmerkninger på omstridte krav er i strid med god inkassoskikk.
- Vi vet at folk blir redde når de får et inkassovarsel, fordi det kan føre til en betalingsanmerkning. At de ikke vet at anmerkningen bare varer i fire år, kan få folk til å betale noe de ikke behøver, sier Flesland.
LES OGSÅ: Fått parkeringsbot i utlandet? Ikke tro du slipper unna
#7: Det hjelper å klage
Sist, men ikke minst, er det viktig å huske at det hjelper å klage. Ni av ti i undersøkelsen klagde, og to av tre av disse fikk ordnet opp med selgeren.
- Og gjør den ikke det, kan vi mekle i saken, minner Flesland i Forbrukerrådet om.
67 prosent av de som fikk ordna opp, forteller at selgeren var enig med dem. Og at regningen dermed rett og slett ble slettet.
