Norges Bank har besluttet å heve styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, som betyr at den nå ligger på 4,25 prosent.
Renta har økt flere ganger dette året, og økte sist i august.
Da vi snakket med forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen, i går trodde han at rentetoppen ville være nådd i dag.
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mente også at rentetoppen kanskje er nådd. Styringsrenta har økt for å dempe prisveksten. Nå ser det ut til at det har hatt en effekt, mener hun.
- Sammenlikner vi august i år med i fjor har vi totalt sett redusert kortbruken vår med 5 prosent, ifølge DNBs transaksjonsdata, påpeker Sandmæl.
Toppen ikke nådd
Nå kunngjorde sentralbanksjef Ida Wolden Bache i Norges Bank at de trolig vil sette opp styringsrenten en gang til. Dette vil mest sannsynlig skje i desember.
- Dessverre kom det overraskende beskjed fra Norges Bank, at rentetoppen enda ikke er nådd: Mange med høye lån fikk nok vondt i magen nå. Jeg er bekymret for de som ikke lenger har mer penger på sparekonto, og som har strammet inn der det er mulig. Hvis du sliter med å betale boliglånet ditt, så ikke vent med å ta kontakt med banken din, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.
Dette gjør utbetalingen høyere
Gjør dette!
Gundersen forklarer at vi ennå ikke har merket effekten av forrige renteheving. Den vil vi ikke merke før i oktober.
- Folk flest kommer til å merke det framover. Lånet blir dyrere, sier forbrukerøkonomen.
I november vil man merke dagens renteøkning. Han har et klart råd til forbrukerne.
- Alle bør sjekke renta, råder Gundersen.
Han påpeker likevel at det kan være krevende å følge med på hvem som har den beste renta, da bankene ofte skifter. Noen banker kan være litt seinere ute med å øke renta.
Advarer: - Vær varsom
Dette betyr det for deg
- Hver eneste renteøkning utgjør noen hundrelapper eller mer i måneden avhengig av hvor høyt lån du har. Nå har vi hatt 13 renteøkninger på to år - inkludert noen doble renteøkninger - og da er det klart at det merkes godt i lommeboka for de aller fleste som har lån, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.
Vi må regne med at rentene vil holde seg på dette nivået en stund. Derfor blir det viktig å tilpasse forbruket til den nye økonomiske hverdagen, påpeker hun.
Man burde for eksempel skaffe seg en ordentlig oversikt over hva man betaler for og om noe kan forhandles på.
- Ikke vær redd for å ringe om du for eksempel mener du har feil rente på lånet, dyre forsikringer, dyr strømavtale eller strømmeabonnementer du ikke bruker. Det verste du kan få er et nei til bedre betingelser, i beste fall kan du spare penger, forklarer Tvetenstrand.
