Det er på en måte ingen som bestemmer hvor høye lønningene for offentlig ansatte skal være i Norge. Ikke er det markedet, ikke er det byråkratiet og ikke er det politikerne.

Oversiktelige Bysants

Lønningene avgjøres av et underlig rituale med regler som en vestlandsspringar. Han skal danse først med henne, så kommer de og den og to til venstre og begge under armen og rundkast. Ritualet heter Forhandlingssystemet og det beste som kan sies om det er at alle er like misfornøyd (og akkurat det er faktisk et godt tegn).

Systemet er slik at de dyktige og ivrige ikke belønnes. Arbeidskraften det er mangel på får ikke høyere lønn enn den overflødige. I det hele tatt kan man ikke øke innsatsen av en type kompetanse i offentlig sektor, for man kan ikke bruke lønnen som middel til å rekruttere flere.

Lett å love

Jan Petersen har overrasket mange ved å ta til orde for høyere lærerlønninger. Men Petersen uttrykker ingen mening om hvorvidt lærerne "gjør en god jobb" eller fortjener høyere eller lavere lønn. Han ser bare at det blir for få lærere, og ønsker å skaffe flere ved å by opp lønnen.