Konkurranse ga høyere telepriser

Da telemarkedet ble åpnet for konkurranse i 1998, førte det slett ikke til billigere teletjenester for folk flest. Høye fastavgifter og dyrere lokalsamtaler ga høyere priser for småbrukerne.

Publisert
Sist oppdatert

Tallene kommer frem i et storstilt forskningsprosjekt som i disse dager avsluttes ved Universitetet i Oslo.

Forskere har kartlagt konsekvensene av liberaliseringen av det norske telemarkedet.

Folks økende pengebruk på teletjenester gikk ikke ned eller stagnerte etter teleliberaliseringen i 1998, men fortsatte å stige. To trender har økt pengebruken.

Faste utgifter opp

- Én grunn er selvsagt økt mobil- og Internettbruk på 90-tallet. En annen viktig grunn er at viktige kostnader er blitt høyere. Det er oppsiktsvekkende siden konkurransen skulle gi lavere priser, sier Eli Skogerbø, prosjektleder og medieprofessor ved Universitetet i Oslo.

Hun sikter til at teleselskapene, med Telenor i spissen, har økt de faste kostnadene betydelig.

De månedlige abonnementsavgiftene økte med omtrent 30 kroner fra 1997 til 2002. I tillegg innførte de en startavgift på 50 - 60 øre for alle samtaler.

Verre for de små

- Dette har teleselskapene gjort for å unngå å miste inntekter i den nye konkurransesituasjonen. De kompenserer, sier Skogerbø. Hun sier at dette særlig rammer de som ringer lite eller surfer lite på nettet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer