Kreditt? Du?

BEDRE: Snittskåren på Dun & Bradstreets kredittvurderingsskala var i 1998 166 poeng. Fem år senere er skåren økt til 184.

Publisert
Sist oppdatert

Nordmenn er med andre ord blitt mer kredittverdige i perioden 1998 til 2003.

- Grunnen er enkel: Med unntak av en mindre gruppe som har mange betalingsanmerkninger, har nordmenn fått bedre råd, sier Per Einar Ruud, ratingsjef i Dun & Bradstreet i Oslo.

Dette slår hull på den moderne myten om at nordmenn flest ikke betaler regningene sine, og ender på inkassoselskapenes svartelister.

Romsligere

- Vi har blitt rikere. Flere har formue. Befolkningen har også blitt litt eldre. Slikt slår positivt ut på skalaen, sier Ruud.

Dun & Bradstreets skala, som brukes av de fleste banker og finansinstitusjoner i Norge, går fra 0 - 300 poeng. 184 poeng er altså over midten på denne skalaen.

I 1998 ble 77 prosent av alle lånesøknader automatisk godkjent. Andelen har nå økt til 84 prosent.

16 prosent av søkerne utgjorde i 98 andelen som "må undersøkes nøyere". I dag er denne andelen sunket til åtte prosent.

Får avslag

Andelen som fikk automatisk avslag har samtidig økt fra sju til åtte prosent.

Fire av fem nordmenn befinner seg i arkivene til kredittopplysningsbyråene. Ikke nøvendigvis fordi de er svartelistet, men fordi selskapene samler så mye informasjon som mulig om folk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer