Vi har 43 milliarder kroner i gjeld på kredittkortene våre, enda de fleste av oss godt vet at kredittkort ikke skal brukes som forbrukslån. Til det er det alt for dyrt å ligge inne med negativ saldo (når du bruker av kreditten ut over de 40-50 dagene du har rentefri kreditt).
For deg med stålkontroll
For deg som vet du alltid betaler ned hele saldoen før rentene begynner å løpe, er det ikke så viktig hva renten er. I dagens oversikt har vi heller ikke tatt med hva det koster å ta ut kontanter med kortet (det kan være nokså dyrt). Her snakker vi om fordeler ved vanlig bruk av kortet til kjøp av varer og tjenester.
Ekte cashback
Alle brukersteder må betale Visa og MasterCard et brukerstedsgebyr på 1,5% - 2% av beløpet kortkundene bruker hos dem. En del av dette brukerstedsgebyret går til banken som har utstedt kortet. Noen banker har valgt å dele dette med kunden, som dermed får litt penger tilbake for alle kjøp han foretar.
Dette kalles i USA, hvor det begynte, for cashback. Et ekte cashback-kort bør gi bonus på alle kjøp du foretar, på alle brukersteder. Du bør også kunne bruke de opptjente bonuskronene akkurat som du vil.
Som matrisen nedenfor viser, er denne modellen nokså uvanlig i Norge. DinSide fant bare to kort som likner "ekte" cashback, og det er 365Privat MasterCard og Trumf Visa. Av disse to har 365Privat en øvre grense på 2.000 kroner for hvor mye bonus du kan få hvert år. Kjøp ut over 57.495 kroner i året med kortet vil med andre ord ikke gi bonus.
Trumf Visa her ingen slik øvre grense. Kortet gir 1% bonus på all bruk og 3% bonus når bruken foregår i Trumf-butikker (bl.a. Meny, Kiwi, Ultra, Spar, Eurospar, Joker, Centra og Shell). Pengene kan du ta ut som kontanter, om du ønsker det.
Også Røde Kors-kortet er nesten et ekte cashback-kort. Men her har du på forhånd gitt bort rabatten til Røde Kors.
Vil ha deg til å opparbeide gjeld
Brukerstedsbetalingen kan forklare en cashback på 1%, men neppe en på 3% og mer. Forklaringen på slike rabattsatser må være at kortutsteder håper disiplinen din etterhvert skal glippe, og du blir liggende med permanent kreditt på kortet til renter på 20-30%.
Fire modeller
I matrisen nedenfor vises de modellene vi har i det norske markedet. Det vanlige er at du kan opptjene bonus på kjøp av utstederens egne produkter og må bruke pengene til å handle samme sted. Dette må sees på som en ren volumbonus. Av og til står det i betingelsene at du heller ikke får rabatten automatisk. Når du bestiller leiebil, må du f.eks. oppgi i telefonen at du har det og det kortet, og dermed er berettiget til rabatt. Du får ikke ut pengene i kontanter.
En annen variant er Norwegian-kortet og Eurobonus. Begge kortene gir rabatt på alt du kjøper, men du må ta ut rabatten i form av flyreiser. Morsomt nok får du Eurobonus-poeng når du bruker Eurobonus MasterCard til å betale billetter i Norwegian og omvendt.
"Gratis" veldedighet
En interessant variant er Røde Kors-kortet, hvor du kan gi 1% av alt du forbruker (ihvertfall det du betaler med kredittkort) til Røde Kors uten at du merker noe til det. Du har de samme betingelsene med rentefri kreditt som for vanlige kredittkort, du betaler den samme renten for en eventuell negativ saldo. Men du får 1% rabatt på alt du kjøper, denne rabatten gir kortselskapet til Røde Kors.
