En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt.
Nå krever Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, grep fra regjeringen.
- Økende priser på mange områder har gjort at flere sliter med å få pengene til å strekke til. Når matprisene går enda mer opp, er det med på å forverre situasjonen for de som strever. Siden sunn mat ofte koster mer enn usunn mat, vil flere måtte velge bort den sunne maten. Det er veldig uheldig for folkehelsen vår, forklarer hun til DinSide.
Slår alarm: - Veldig uheldig
- Politikernes tur til å ta ansvar
Gerhardsen mener regjeringen har et ansvar for å sikre at folk ikke får så dårlig råd at de ikke har råd til ordentlig mat til ungene sine.
- Samtidig har vi en utfordring med kosthold i befolkningen vår, så det er nødvendig med tiltak som gjør den sunne maten billigere og den usunne dyrere, såkalt sunn skatteveksling, for å dulte folk i en sunnere retning. Om kort tid kommer den nye folkehelsemeldingen og vi forventer at helseministeren kommer med forslag som kan gjøre en forskjell her.
Generalsekretæren forklarer videre at det må være trygder og stønader på et nivå som strekker til for å håndtere hverdagen.
- Jeg tror alle har fått med seg rådene om å følge med på tilbud og å spise mer rotgrønnsaker og havregrøt. Folk gjør så godt de kan for å få dette til å gå opp, så nå er det politikernes tur til å ta ansvar for at det å kunne velge den sunne maten ikke skal være et luksusgode, men noe alle skal kunne gjøre.
- Helsegapet blir større
Gerhardsen tror prisene er med på å starte et klasseskille, og trekker fram at sosial ulikhet påvirker hvor friske vi er og hvor lenge vi lever.
-I Norge følger helsen vår inntekt og utdanning, trinn for trinn. Når de med svakere økonomi ikke har råd til å spise den maten som er god for helsen, blir dette helsegapet større. Nye tall fra FHI viser at de med dårlig råd må bruke 40 prosent av inntektene sine på mat, om de skal følge kostrådene. For mange vil det være uoppnåelig å få til det.
Hun fortsetter:
- I Norge har vi mye unødig sykdom og for tidlig død som følger av levevaner. Om folk nå må velge bort den sunne maten og spise mer av den usunne på grunn av prisene, vil dette kunne øke et allerede stort helseproblem.
Forsker og ernæringsrådgiver Maria Uldahl tror mange norske husholdninger vil klare de stigende matvareprisene greit, men hun er bekymret for er de med aller lavest inntekt.
- De som lever med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse, aleneboende med lav inntekt, heltidsstudenter, asylsøkere, minstepensjonister og personer som mottar ulike typer stønader som arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller sosialhjelp
- Vil motvirke de sosiale helseforskjellene
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, forklarer til DinSide at regjeringen er opptatt av å motvirke de sosiale helseforskjellene i Norge, som har vokst seg større gjennom mange år.
- Store forskjeller mellom de med lav inntekt og de med høy inntekt i hvor sunt kosthold man har vet vi er en av de viktigste årsakene til de sosiale helseforskjellene, og regjeringen ønsker å gjøre noe med dette.
Han legger til at de deler Gerhardsens bekymring.
- Det er mange og komplekse årsaker til at mennesker velger usunn mat framfor sunn mat, og at dette gjelder i enda høyere grad for personer og familier med lav inntekt. I folkehelsemeldingen, som regjeringen lanserer 31. mars, vil vi peke på hvilke virkemidler som vurderes for nettopp å motvirke de sosiale helseforskjellene på kostholdsfeltet»
