Boliglån

Lag din egen «fastrente»

Frykter du at høyere rente vil ramme deg ekstra hardt økonomisk, kan du gjøre et smart grep allerede nå.

LÅNESØKNAD: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand forklarer hvordan du søker om boliglån. I saken under kan du lese om hvordan du «sikrer» deg mot den varslede renteøkningen - som kan komme allerede i september. Vis mer
Publisert

I forrige uke la Norges Bank fram ny rentebeslutning med pengepolitiske prognoser.

Selv om styringsrenta forblir uendret på rekordlave null prosent, skriver sentralbanken i den medfølgende rapporten at de sannsynligvis setter opp renta allerede andre halvår i år - enten i september eller desember.

Dette betyr nok at boliglånsrentene også vil øke noe i løpet av året.

For sein til fastrente-festen

Selv om mange har opplevd mange rentekutt i 2020, slik at boliglånet deres har blitt billigere, kan nok den varslede renteøkningen være et stressmoment.

Hva skal jeg gjøre nå? Bør jeg binde renta?

Når det gjelder rentebinding, er du litt for sein til «festen».

- Fastrentetilbudene kan endre seg fort. Når det er forventninger om renteøkning i markedet, vil dette også gjenspeile seg i fastrentetilbudene, understreker økonomisk rådgiver Eva Sørmo i Enomi overfor Dinside.

Dette betyr altså at fastrentene allerede er satt opp:

  • Per 23. mars 2021 er laveste fastrente for et ordinært boliglån uten krav om medlemskap eller tilleggsprodukt på 1,88 prosent med tre års bindingstid, mens de neste rentetilbudene på lista ligger over to prosent.
  • Til sammenligning kunne du binde renta i hele ti år til 1,88 prosent i fjor høst.

Rentebuffer bakt inn i lånet

Mange av oss tjener godt, men har likevel strukket oss langt lånemessig for å få kjøpt bolig. Har du mye lån, vil derfor en renteoppgang kunne påvirke økonomien din en del.

- Da du kjøpte bolig, la banken imidlertid til fem prosentpoeng på boliglånet for å se at økonomien din tåler renteøkning. Dersom det har vært negative endringer i inntekt eller familiesituasjon, kan det være fornuftig å sjekke at du tåler renteøkningen like godt, sier Sørmo.

Lag din egen «fastrente»

Både Sørmo og flere andre økonomer fraråder forbrukere å spekulere i fastrente. De framholder at det å binde renta er noe du bør gjøre hvis du trenger forutsigbarhet og vil forsikre deg mot rentehopp - ikke fordi du tror du vil spare penger med fastrente på lang sikt.

SPARING: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand forklarer hvorfor du bør ha en bufferkonto, blant annet som en «renteøkningssikkerhet». Vis mer

Å velge fastrente er egentlig å inngå et veddemål med banken din. Forblir renta lav, vinner banken, mens går den i været, vinner du hvis du har bundet på lavt nivå. Historisk sett har ikke rentebinding lønnet seg, selv om tapspotensialet er mindre når rentene er lave, skriver siviløkonom Hallgeir Kvadsheim på Pengeverkstedet.no.

Han har imidlertid et råd til deg som vil ha forutsigbarheten fastrente representerer uten å binde renta:

  • Du lager rett og slett din egen «fastrente», eksempelvis på tre prosent.
  • Med et annuitetslån på tre millioner kroner, betaler du i dag rundt 12 000 kroner per måned i terminbeløp med 1,5 prosent rente.
  • Dobles renta til tre prosent, må du betale 14 200 kroner, altså 2200 kroner mer enn tidligere, og hvis du setter dette beløpet på en sparekonto hver måned, bygger du en rentebuffer.
  • Når eller hvis renta etter hvert når tre prosent i virkeligheten, kan du bruke av sparekontoen for å betale lånet. På denne måten har du laget en fastrente for deg selv, men det er du selv som beholder «overskuddet» om renta likevel holder seg lavere enn tre prosent i årene fremover, ikke banken.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer