Salma best i undersøkelse

Lakseprodusenter får kritikk

Lakseprodusenter får kritikk for manglende fokus på bærekraftig fôr. Salma er best i klassen - men heller ikke de er helt i mål, mener Framtiden i våre hender.

HVILKEN VELGER DU? Fremtiden i våre hender har kartlagt 15 lakseprodusenter som selges i norske butikker, med fokus på bærekraftig produksjon. Salma utpekes som best, men det er ingen som får full score. Fremtiden anbefaler at forbrukere bør velge fisk fra de oppdretterne som gjør mest for å redusere soyaforbruket og fase inn alternative fôr - og å gi selskapene beskjed om at de vil ha laks som har spist bærekraftig fôr, for eksempel på Facebook. Foto: Kristin Sørdal
HVILKEN VELGER DU? Fremtiden i våre hender har kartlagt 15 lakseprodusenter som selges i norske butikker, med fokus på bærekraftig produksjon. Salma utpekes som best, men det er ingen som får full score. Fremtiden anbefaler at forbrukere bør velge fisk fra de oppdretterne som gjør mest for å redusere soyaforbruket og fase inn alternative fôr - og å gi selskapene beskjed om at de vil ha laks som har spist bærekraftig fôr, for eksempel på Facebook. Foto: Kristin Sørdal Vis mer
Publisert

Dagbladet har tidligere fortalt hvordan brasilianske selskaper som leverer soyaproteinkonsentrat til norske fiskefôrgiganter knyttes til grov kriminalitet:

Det handler blant annet om slaveliknende arbeidsforhold, voldelige konflikter om landområder, ulovlig avskoging, bruk av ulovlige sprøytemidler, soya dyrket på urfolksterritorier og landområder gitt til jordløse.

Om soya i laksefôr

Norsk fiskefôr består av omtrent 25 prosent soya. Soya er en kilde til proteiner og importeres som soyaproteinkonsentrat. Soya har erstattet fiskemel, fordi fisken som fiskemelet består av kan utryddes om det brukes for mye av den. I 2014 importerte norske fôrprodusenter om lag 646.000 tonn med soya. (Kilde: Laksefakta.no/Norges sjømatråd)

Og soya fra Brasil blandes altså i fiskefôr - og serveres oppdrettsfisken - som du og jeg spiser til middag her hjemme i Norge.

Både bransjen selv og miljøvernorganisasjonen Framtiden i våre hender påpeker problemer ved soya i fiskefor, og Framtiden i våre hender (Fremtiden) peker på at dette er lite bærekraftig:

Brasiliansk soyaproduksjon bidrar til helsefarlig bruk av sprøytemidler og landkonflikt med småbønder, lokalsamfunn og urfolk, og at verdifull skog forsvinner.

15 merker under lupen

Framtida har gjort en undersøkelse av hvordan norske laksemerker forholder seg til soyaproblematikken.

Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender. Foto: Fremtiden
Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender. Foto: Fremtiden Vis mer

De har kontaktet åtte selskaper som leverer til sammen 15 merker du kan støte på i butikken.

- Vi har gjort denne undersøkelsen fordi vi ville finne ut hva norske merkevareleverandører gjør for å sikre bærekraftig laksefôr, forteller Anja Bakken Riise, lederen i Framtiden i våre hender, til Dinside.no.

Disse laksemerkene har Fremtiden sjekket:

  • Fiskemannen (Norgesgruppen)
  • First Price (Norgesgruppen)
  • Jacobs (Norgesgruppen)
  • Lerøy 
  • Salma 
  • Findus 
  • Lofoten 
  • Norsk Sjømat 
  • Coop 
  • X-tra (Coop)
  • Änglamark (Coop)
  • REMA 
  • Kolonihagen (REMA)

- Salma er best, men ikke i mål

Ifølge Fremtiden, viser undersøkelsen at det er Salma som er best på soyareduksjon:

De har en lav andel soya i fôret, og er den eneste merkevareleverandøren som ifølge undersøkelsen jobber aktivt med å redusere innholdet av soya i laksefôret.

– Når Salma har klart å redusere soyaen i fiskefôret, kan andre klare det også. Skal vi få ned bruken av soya i fiskefôret, må alle gjøre en innsats, sier Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender.

Men selv om Salma er best på soyareduksjon, er de ifølge Fremtiden langt ifra i mål. I undersøkelsen er det ingen laksemerker som oppnår maksimal poengsum.

Fremtiden mener at selskapene de har kontaktet gjør for lite for å sikre bærekraftig fôr - og de hevder at ingen av selskapene har en helhetlig policy som sikrer soyareduksjon og innfasing av bærekraftige alternativer.

– Generelt må de som selger lakseprodukter stille mye strengere krav til leverandørene sine enn de gjør i dag, og det er viktig at de erstatter soyaen med reelt bærekraftige råvarer, som mikroalger, treflis omdannet til gjær og insekter oppdrettet på avfall, sier Riise.

Slik er undersøkelsen gjennomført:

Fremtiden har kontaktet 8 merkevareleverandører for laks, og stilt dem følgende spørsmål:

  1. Krever dere at oppdretterne dere kjøper laks fra, stiller bærekraftskrav til fôret? 
  2. Hvis ja, hvilke krav?  
  3. Hvis nei, hvorfor ikke? Hva skal til for at dette skal endres i framtiden?   I tillegg har vi hentet informasjon fra selskapenes bærekraftsrapporter om blant annet innkjøpspolicy, arbeid mot avskoging og hvilke krav de stiller til sine leverandører.   Vi har vurdert merkevarene etter sju kriterier. 
  4. Åpenhet: Her ga vi poeng for gode svar på henvendelser, åpen rapportering om underleverandører og problemer i leverandørkjeden, samt at selskapene stiller egne, tydelige krav til sine underleverandører, 
  5. Villfiskpolicy: Her gir vi poeng for lavest mulig villfiskandel i fôret, en plan for reduksjon, MSC-sertifisering, IFFO  
  6. Soyareduksjon 
  7. Innkjøpspolicy 
  8. Økologisk laks i sortimentet 
  9. Bruk av nye, bærekraftige fôrråvarer som mikroalger, insekter, treflis m.m. 
  10. Bruk av avskjær i fôret i stedet for villfisk (Kilde: Fremtiden i våre hender)

- Hvorfor er et så viktig at norske oppdrettere ikke benytter soya i fiskefôret?

– Skal oppdretterne og fôrprodusentene tørre å satse på mer bærekraftige fôrråvarer, trengs det etterspørsel. Den etterspørselen er det først og fremst de som kjøper laksen som kan sørge for. Her kan dagligvarekjedene, Findus, Lofoten og andre som kjøper laks spille en viktig rolle, sier Riise.

Ifølge Framtiden i våre hender, stiller myndighetene ingen relevante krav for å fremme alternative fôrråvarer.

- Enkelte av oppdretterne jobber med å finne alternativer til villfisk og soya, men innfasingen går altfor sakte. Alternative fôrråvarer som insekter, mikroalger og liknende utgjorde null prosent av laksefôret i 2016. Nesten en femtedel av fôret er soya, og en fjerdedel besto at fisk, sier Riise.

Fremtiden anbefaler forbrukere å være bevisst på hvilke produkter de plukker med seg fra butikken:

- Forbrukerne kan velge fisk fra de oppdretterne som gjør mest for å redusere soyaforbruket og fase inn alternativer. De kan også gi selskapene beskjed om at de vil ha laks som har spist bærekraftig fôr, for eksempel ved å gå inn på facebook-sidene deres og si fra, oppfordrer Riise.

Andre resultater fra undersøkelsen:

Lerøy er best på alternative fôrråvarer. Lerøy er det eneste selskapet i undersøkelsen som jobber aktivt med å finne alternativer til fiskemel og soya i fôret. Blant annet samarbeider de med Bellona om Ocean Forest-prosjektet, der de blant annet dyrker alger og blåskjell på gjødslet med fiskeslam. Lerøy har imidlertid ingen tallfestede mål om innfasing av alternative, bærekraftige fôrråvarer som erstatning for soya og villfisk.  

Rema og Norgesgruppen gjør det best sammenlagt. Norgesgruppen får poeng for åpenhet, kontroll av leverandørkjeder, avskogingspolicy og kartlegging av forholdene i Brasil. Rema får poeng for dialog med leverandører om alternative fôrråvarer, samt en viss andel økologisk laks i sortimentet.  Ingen er i nærheten av maksimal poengsum.

Jevnt over mener Framtiden i våre hender at selskapene vi har kontaktet gjør for lite for å sikre bærekraftig fôr. Ingen har en helhetlig policy som sikrer soyareduksjon, innfasing av bærekraftige alternativer.

- Det er stas!

Dinside har kontaktet flere av fiskeprodusentene for å høre deres mening om funnene i rapporten. Salma er selvsagt veldig fornøyde med å komme ut som best i klassen:

- Vi synes det er stas å komme godt ut i en slik undersøkelse. Vi skal drive bærekraftig havbruk, og fôr er eit av dei viktigste områdene vi jobber med, sier Simon Nesse Økland, utviklingssjef hos Bremnes Seashore AS - som produserer Salma.

Han forteller videre at de er opptatt av at råvarene til laksefôret både skal være bærekraftig produsert og ha et næringsinnhold som gir optimal helse for laksen, samt at det gir et produkt som er sunt og godt for folk.

- Vi krever bærekraftssertifikat fra fôrleverandørene våre, men gir også egne vurderinger av de ulike råvarene, sier Økland til Dinside.

Lofoten svarer på kritikken:

Lofoten er en av merkevarene som kommer dårligst ut i Fremtidens kartlegging.

De får blant annet trekk for at de ikke stiller egne krav til underleverandører i forhold til bærekraft, at de ikke har noen policy på avskoging og at verken de eller deres leverandører har informasjon om nye råvarer.

Det er Insula Produksjon AS som blant annet produserer røkt laks og fiskemat under merkevaren Lofoten.

Camilla Beck Sætre, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Insula Produksjon, sier til Dinside at de har som policy å være best på produksjon av høykvalitets sjømatprodukter.

- Vi stiller høye krav med hensyn til miljø og bærekraft, både til oss selv og våre leverandører. Og vi er svært opptatt av en bærekraftig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål, som blant annet vil innebære at havets ressurser må utnyttes enda mer effektivt for å mette en stadig økende befolkning med sunne og gode sjømatprodukter, sier Sætre til Dinside.

Hun uttaler at fersk laks er en viktig råvare for dem.

- Vi kjøper laksen fra SalMar, i visshet om at de kun kjøper fôr fra leverandører som produserer dette på en bærekraftig måte.

Hun hevder videre at all soya som benyttes i produksjon av fôr til SalMar er høstet fra dokumenterbar og sertifisert bærekraftig produksjon - og at dette også gjelder soya fra Brasil.

- Det foregår stadig forskning på nye fôringredienser, og etter hvert vil det sannsynligvis bli mulig å ta i bruk alger, tang og tare som en del av fôret. Vi ser fram til videre utvikling av nye produkter og fôringredienser, som vil bidra til å opprettholde bærekraftig havbruk i Norge, og samtidig gi sunn, smakfull laks rik på Omega-3 fettsyrer og andre næringsstoffer kroppen trenger, sier Sætre til Dinside.

Hun sier til Dinside at de for tiden arbeider med en revidering av sjekklista for leverandørgodkjenning, hvor de vil framsette tydeligere krav i henhold til bærekraftig produksjon hos alle underleverandører generelt, og soyaproduksjon spesielt, for å sikre at dette ivaretas også i fremtiden.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer