Etter 129 år skal loddet som har vært standarden for hva som er en kilo, pensjoneres.
Sammen med flere andre internasjonale måleenheter som får nye målemetoder, skal kilogram nå defineres på en annen måte.
Dette har vært oppe til behandling i det internasjonale metrologimiljøet, og beslutningen om endringene ble tatt fredag ettermiddag.
Disse enhetene skal endres
Enhetene som skal få endret målemetode, er i tillegg til kilogram, ampere, kelvin og mol.
- Med stadig bedre teknologi betyr det at vi får bedre og mer nøyaktige måter å måle på, uten å måtte endre definisjonene, skriver Justervesenet i en pressemelding.
- Den teknologiske utviklingen har nå kommet så langt at også kilogrammet kan knyttes mot en naturkonstant. Det betyr at vi nå får en stabil referanse, noe som vil gi oss gode muligheter for videre utvikling, uttaler Geir Samuelsen, direktør i Justervesenet.
Det er Justervesenet som er ansvarlig for målinger og offisielle kontroller av tid og vekt, i Norge. De er også representert i arbeidet med å etablere den nye målemetoden.
Paris-loddet har blitt tynnere ... eller Norges-loddet tykkere …
Utfordringen med den gamle målemetoden for kilo, har vært at den har basert seg på en fysisk enhet. For kilogrammets del er det snakk om et lodd som har stått i kontrollert miljø under en osteklokke i Paris, siden 1889.
Det ble også produsert 40 prototyper, som ble distribuert til 20 land. Norge har også en slik prototyp.
- Utfordringen er at det er rett og slett er snakk om en fysisk gjenstand, og de er ikke stabile, sier informasjonssjef Thomas Framnes i Justervesenet, til Dinside.
- Dette er selveste definisjonen på et kilogram, men når alle prototypene som ble laget samtidig, sammenliknes, så ser man at de endrer vekt, og det er ikke så godt å vite om det er den i Paris som har mistet litt vekt eller om det er den i Norge som har lagt på seg litt - men det er det som er trenden, sier Framnes videre.
Forskerne regner med at prototypen har «mistet» 50 mikrogram, noe som innebærer at massen endres for alt annet i universet.
Alle skal knyttes mot «naturkonstanter»
- Alle de sju grunnenhetene skal heretter bli knyttet mot fundamentale naturkonstanter, sier han videre - og viser til hvordan sekundet for eksempel er definert ut ifra svingninger i cesium-atomet.
Dinside har tidligere skrevet om hvordan Justervesenet måler tiden, ved hjelp av atomklokker.
Universalkonstant - eller naturkonstant - er en fundamental fysisk størrelse som har samme verdi under samme forhold, og som ikke endrer seg over tid. Lyshastigheten er en annen slik konstant.
Usikker på mål og vekt? Her er løsningen
Det nye SI-systemet vil tre i kraft 20. mai 2019, på verdens metrologidag. Det vil imidlertid bli en overgangsordning
Plancks konstant
Den nye definisjonen av kilogram vil basere seg på «Plancks konstant».
Pekka Neuvonen, fagansvarlig på masse ved Justervesenet, forklarer til Dinside at Plancks konstant er en størrelse fra kvantefysikken.
Det handler om energi multiplisert med tid - og enheten er dermed Joule ganger sekund.
Han poengterer imidlertid at de fremdeles gjør forbedringer i målemetodene for Plancks konstant - slik at usikkerhetene som fremdeles er i dag, skal bli enda mindre.
- De er fremdeles ikke helt perfekte, så det vil være overgangsperiode etter at den nye standarden trer i kraft. Nå må vi utvikle de nye målemetodene enda mer, slik at vi får lav nok usikkerhet og slik at de samsvarer nesten helt perfekt med hverandre, sier Neuvonen til Dinside.
Når realiseringmetodene - altså målemetodene - er utviklet til å være gode nok, kan hvem som helst, hvor som helst, realisere kilogrammet, om de har riktig utstyr og kompetanse til å gjøre sånne målinger.
Først da kan den internasjonale prototypen av kilogrammet i Paris, pensjoneres helt.
