Matpriser

- Må være mer bevisste

Tradisjonskokken Arne Brimi synes vi heller burde snakke om matvaner enn matpriser.

UT MOT SØPLEMAT: Kutter du fastfood og ultraprosessert mat fra kostholdet ditt vil du ikke bare spare penger, du vil også leve mye bedre, ifølge Arne Brimi. Foto: Morten Rakke / Dagbladet
UT MOT SØPLEMAT: Kutter du fastfood og ultraprosessert mat fra kostholdet ditt vil du ikke bare spare penger, du vil også leve mye bedre, ifølge Arne Brimi. Foto: Morten Rakke / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I går gjorde matprisene et varslet byks. Den folkekjære kokken Arne Brimi gjort seg noen tanker om den voldsomme oppmerksomheten matprisene har fått den siste tida.

- Det er ikke så lett å gjøre noe med dette, men jeg lurer på: Er det riktig å ha fokus på pris? Det må være en sammenheng mellom pris og kvalitet.

- Det er det som er utfordringen, kanskje. Å finne samhandling mellom pris og kvalitet.

Han tenker, ikke minst, hva vi bruker pengene på.

- Det er mye såkalt ferdigmat som ikke er sunn mat. Jeg tenker jo at det å kjøpe råvarer er det beste.

Det er også det billigste. For det koster å la noen tilberede maten for deg, enten du kjøper ferdigmat, fastfood eller går på restaurant.

For ordens skyld. Det har seg også slik at Brimi har satt navnet sitt på en serie ferdigretter fra Fjordland, men det kommer vi tilbake til litt seinere.

- Kanskje må vi legge om kostholdet vårt? sier kokken retorisk.

- Vi ser jo at den såkalte fastfooden vokser enormt. Det ser man bare ved å kjøre en tur langs E6, det er stadig nye fastfoodkjeder som etablerer seg.

- Så når vi står her, midt i priskrigen, er det viktig at folk er bevisste på hva de kjøper og spiser.

Ut mot ultraprosessert mat

Kokken peker på at vi som samfunn burde vurdere lønnsomheten av den maten vi serveres og kjøper, og at vi har litt å gå på med dagens matvaner.

- Jeg er så gammel, at da jeg vokste opp, så spiste vi ikke fastfood. Vi spiste heller ikke kjøtt eller fisk hver dag, det kunne også være suppe eller pannekaker, sier Brimi, og legger til:

- Det er ikke sikkert at alt var like sunt, men det var mat vi hadde laget hjemme.

- Det er ganske krevende å tenke på at mer enn 60 prosent av maten vår er ultraprosessert.

Dette har DinSide tidligere omtalt, ifølge ernæringsfaglig rådgiver i MatPrat, Malén Gudbrandsgård, spiser vi i Vesten i snitt mellom 60 og 70 prosent ultraprosessert mat.

Eksempler på ultraprosessert mat er alt fra revet «ost», industribakst, brus, kjeks, snacks, margarin, frossenpizza, tacoskjell - og mange typer ferdigmat.

- Du har selv laget ferdigmat?

- Ja, og den er næringsrik, parerer Brimi kontant.

- Dere har jo testet den, og gitt gode karakterer, sier han og ler, før han fortsetter, i et litt mer alvorlig tonefall:

- Jeg har full tillit til prosessene som blir kjørt, at det skal være næringsrikt og korrekt. Ikke noe av dette er ultraprosessert.

Tilbake til røttene

Brimi trekker fram byggrynene som er ingrediens i de to siste variantene av ferdigmat: Fyldig betasuppe og Langtidskokt saltet kjøtt med rotgrønnsaker og kremet bygg.

- Og den byggen jeg bruker, er ikke bare norsk, den er fra nedi dalen her, fra Skjåk!

Her hadde vi tenkt å skrive at «Bygg er rimelig, men bygg fra Skjåk, må man ut med litt mer for å kjøpe», men litt research torpederte det poenget.

For mens en boks med hele byggryn fra Møllerens tirsdag kostet 21,90 kroner, noe som tilsvarer 39,82 kroner per kilo, kostet en pose med en kilo Skjåkgryn 18,90 kroner. Går du for latmannsvarianten, boil-in-bag, er kiloprisen 110 kroner, altså hele 90 kroner, cirka 350 prosent mer (!) enn det billigste alternativet.

Må bli mer bevisste

Priseksempelet over, er nok bare et av få unntak som bekrefter regelen: Såkalt lokalmat koster langt mer enn mer generisk mat.

- Jeg tenker ofte på det, det er nok mange lokalmatprodusenter som vil få utfordringer framover, sier Brimi.

Han håper likevel at folk blir mer bevisste på hva, og hvilket matsystem, de vil være en del av.

- Når du kjøper gode råvarer, kjøper du livskvalitet! Ikke bare livskvalitet du har på tallerkenen, men det er livskvalitet å ha fine produsenter rundt seg, det er en viktig del av kulturen, sier kokken entusiastisk.

- Se på Italia, hvordan de slår ring rundt lokalmatprodusentene, det er helt enestående! Vi har et fantastisk landbruk, det må vi i hvert fall ha fokus på.

Instafamous

En annen ingrediens de ofte hadde på bordet hjemme hos familien Brimi, var rotfrukten, og den vil han gjerne trekke fram.

- Rotfrukt er fortsatt rimelig - og skikkelig godt! Akkurat nå lager jeg noe som kommer på Instaen min, med rotgrønnsaker og slikt.

Etter år i rampelyset, med Gutta på tur på tv, fast bidragsyter i Dagbladet, og sjalottlauk i alle kanaler, har Brimi fått en renessanse på sosiale medier. Siden han entret Instagram i august i år, har han rukket å samle mer enn 85 000 følgere.

- Jeg bruker Insta til det som passer meg. Det skal være en inspirasjon, og et lite pust i hverdagen, det er ikke noe man skal måtte følge med på hver dag.

Her ønsker han også å trekke fram de gode, norske, ofte rimelige råvarene - som nettopp rotfrukten.

- Det er inspirerende å tenke at selv om vi tenker at noen har dårlig råd - eller - det gjelder oss alle - er det viktig å se på måltidet som et positivt pust i hverdagen, enten man lager noe enkelt og rimelig, eller mer forseggjort, sier han og avslutter:

- Jeg tipper at folk klarer å være kreative, og nå må vi nok tenke oss inn i nøysomhet. Det er kanskje på tide å ha et litt annet fokus. Litt planlegging, litt tid, så kan selv enkle og rimelige råvarer bli spennende.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer