Privatøkonomi under pandemien

Mange har lånt bort penger - og fått dårligere råd selv

For å hjelpe nære og kjære i økonomiske vanskeligheter, har flere opplevd at deres egen lommebok har blitt betydelig tynnere under pandemien. Skal du hjelpe andre økonomisk, bør du ta noen forholdsregler.

PRIVATLÅN: Ifølge en ny undersøkelse har mange lånt bort penger privat til de som har slitt under pandemien. I slike tilfeller bør dere ha gode, tydelige avtaler - les mer i saken under. Video: Embla Hjort-Larsen. Foto: Nordea og John Trygve Tollefsen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dinside har tidligere omtalt en fersk undersøkelse fra YouGov og Danske Bank som viser at rundt én million nordmenn har fått bedre råd under coronapandemien.

Samtidig oppgir 23 prosent, nesten én av fire, at de har fått dårligere råd siden sommeren i fjor.

Her kan du lese mer:

Lånt bort penger for å hjelpe

Og, blant de som har fått dårligere råd, sier 12 prosent at én av årsakene til dette er at de har hjulpet andre familiemedlemmer økonomisk.

Ifølge forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank kan det være flere grunner til at mange har lånt bort pengene sine til nære og kjære:

  • Det kan være for å hjelpe permitterte og arbeidsledige med penger til levekostnader.
  • Eller hjelpe barn inn på et boligmarked med skyhøye priser, for eksempel ved å øke egenkapitalen deres.

- Ikke sett deg selv i ei knipe

Penge-hjelpa kan komme i flere former, som en ren gave, forskudd på arv eller et privat lån.

- Det er en kjent sak at penger er årsak til mange konflikter i familier. Konfliktene kan, blant annet, oppstå i forbindelse med arv, lån eller gaver, sier Olsen til Dinside, men understreker:

- Å hjelpe sine nære med økonomiske problemer er en god gjerning, men det er viktig at du ikke setter deg selv i en vanskelig økonomisk situasjon av denne grunn.

Fra familiehjelp til familiebråk

Hun trekker fram at familiemedlemmer fort kan glemme viktigheten av å inngå skriftlige avtaler når de hjelpe andre familiemedlemmer økonomisk.

- Dermed kan det som skulle være en god gjerning fra et familiemedlem til et annet, fort ende med familiebråk, advarer forbrukerøkonomen.

Dette har Dinside vært innom ved flere anledninger tidligere, og har derfor samlet opp ekspertenes beste tips:

Pass på dette ved private lån

Et privat lån er, som navnet tilsier, at én privatperson låner penger til en annen utenom en tredjepart (f.eks. banken).

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea har tidligere sagt til Dinside at private lån er et bedre alternativ for långiver i forhold til å stille som kausjonist eller medlåntaker for eventuelle barn som trenger hjelp inn på boligmarkedet.

- Ved mislighold av det private lånet, er det nemlig du som er kreditor. Hvis du gir barnet, for eksempel, et privat lån, vil du dermed ikke stå juridisk ansvarlig ovenfor en tredjepart (banken) dersom barnet får betalingsproblemer, sa Incedursun.

- I en privat lånesituasjon kan det likevel være lurt å sette opp en skriftlig låneavtale med klare vilkår, for eksempel hvor lang nedbetalingstid og hva renta skal være - og husk at lånet må føres opp i skattemeldingen, understreket forbrukerøkonomen videre.

Problemet med slike private låneavtaler er altså at de ikke er skikkelig strukturert, og personene har ikke blitt helt enige om renter og når summen skal betales tilbake.

Derfor kan den nye gratistjenesten i Horde-appen være en god løsning. Den kalles «vennelån» og gjør det mulig å sette opp en privat låneavtale der partene blir enig om beløp, renter og nedbetalingstid.

Her kan du lese mer om hvordan denne tjenesten fungerer, samt andre råd for private lån:

Unngå forskudd-på-arv-fellene

Dersom du eksempelvis gir eller har gitt forskudd på arv i form av en pengegave til noen av arvingene, dette nå spesifiseres for å ha noe å si ved arveoppgjøret etter din død. Hvis ikke kan de øvrige arvingene som ikke har fått pengegave, ikke kreve at det tas høyde for arveforskuddet under oppgjøret.

Da gaven ble gitt, ble det kanskje tenkt at denne var å regne som «forskudd på arv», men med mindre dette er spesifisert med ord i et testament eller en skriftlig avtale, trenger altså ikke gavemottakeren å få mindre enn de øvrige arvingene ved arveoppgjøret.

- Hvis du ikke har testament og ikke har bestemt avkortning, muntlig eller skriftlig, innen utgangen av året, er det ingen avkorting etter den nye arveloven, forklarte forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand overfor Dinside tidligere.

Her kan du lese mer:

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer