I august i fjor kunne Dagbladet fortelle om hvordan kjendiser blir utnyttet i svindelannonser for Bitcoin.
Nettopp slike falske annonser på sosiale medier, der kjendiser tilsynelatende forteller om sine vellykkede investeringer, har vært et økende problem i 2019, ifølge Terje Aleksander Fjeldvær, leder for DNBs Financial Cyber Crime Center.
- Et vedvarende problem
Kraftig økning
Tall fra DNB viser at mens 469 personer ble lurt til falske investeringer på nett i 2018, var det hele 725 personer som ble svindlet i 2019.
- Vi registrerte i 2019 at 125 prosent flere kunder ble lurt i såkalte investeringsbedragerier sammenliknet med 2018. Da vi startet å jobbe med disse sakene for noen år siden, så vi at mengden kunder som ble lurt var menn i alderen 35 pluss. Dette kan ha sammenheng med høy risikovilje og ønske om rask gevinst med lavest mulig innsats, sier Fjeldvær.
Han forteller videre at de i løpet av de to siste årene har sett en dreining mot at eldre kunder blir lurt. Disse kundene blir gjerne lurt til å handle kryptovaluta.
- Mange av de falske sidene er profesjonelt laget. Ofrene ser innskuddene sine og en falsk, urealisert gevinst. De blir også kontaktet av en falsk rådgiver som er god på manipulasjon og overtaler dem til å investere mer, forteller han.
Dessuten opplever en del norske kjendiser å få navn og bilde misbrukt i annonser av denne typen.
- Jeg syns det er helt drøyt
I DNB Financial Cyber Crime sin årlige svindelrapport for 2019, skriver de at falske annonser på sosiale medier hvor kjendiser tilsynelatende står bak, er spesielt relevante.
Dét har den plateaktuelle artisten Mira Craig fått oppleve:
- Bytt passord umiddelbart
- De bruker navnet mitt og bilder av meg, blant annet fra min nyeste CD, og hevder at jeg er representant for bitcoin-investeringer. Jeg syns det er helt drøyt, sier Craig til Dinside.
Også DNB viser til at nettopp Craig blir brukt i slike annonser, senest onsdag denne uken. «Mira Craig investering imponerer eksperter og skremmer vettet av store banker», er teksten svindelannonsen lokker med, under et bilde av Craig.
Mira Craig forteller videre at informasjonen gjerne presenteres som et intervju, med falske sitater, i noen tilfeller bruker de også logoen til Dagbladet. Hun syns det er problematisk hvordan de bruker norske kjendiser til å svindle folk på denne måten.
- Jeg har prøvd å finne ut hvem som står bak dette, men det er utrolig vanskelig, legger Craig til.
Tillitsvekkende personer
Seniorrådgiver i Norsis, Ole Anders Ulsrud, synes ikke det er rart at svindlere bruker kjente personer på denne måten – og at folk blir lurt.
- Det er snakk om kjente personer som folk gjerne har tillit til, sier Ulsrud.
Ekstremt antall falske nettbutikker
Han legger til at når man personifiserer svindelen på denne måten, er det mer sannsynlig at noen tror på det.
Når det gjelder hvem som står bak disse annonsene, som i tilfellet til Mira Craig, forteller Fjeldvær i DNB at de kjenner til at det er flere organiserte grupper som driver med denne formen for kriminalitet, og også til en viss grad hvordan de er organisert, men at de jobber via ulike land for å vanskeliggjøre muligheten til å peke konkret på hvem de er.
Han mener sosiale medier bør ta større ansvar for å unngå spredning av disse falske annonsene.
Mange over 60 år blir lurt
Terje Aleksander Fjeldvær i DNB forteller at det er spesielt kunder over 60 år som blir lurt av denne typen annonser. Han sier de ser at disse kundene ikke har et tilstrekkelig godt «filter» for å sortere ut hvilken informasjon som er sann og hvilken informasjon som er laget for å lure dem.
- Med den store og økende mengden falsk informasjon som presenteres som sann på nett, fører dette til at flere går seg vill. Eksempelvis gjelder dette de falske annonsene for investeringer foretatt av norske kjendiser. Mange kunder i alderen 60 pluss har tiltro til disse personene og klarer ikke å skille ut annonsene som falske, sier Fjeldvær.
Han sier videre at de i tillegg ofte blir kontaktet av en person som «hjelper dem».
- Det virker som kundene setter pris på denne «servicen» og at den kan være en årsak til at de kriminelle lykkes i sin manipulasjon, legger han til.
Leter etter sårbarhet hos ofrene
For å lure ofrene sine, enten det gjelder annonser som bruker kjendiser som agn, eller andre svindelmetoder, mener DNB at de organiserte kriminelle gruppene som står bak svindel utnytter en sårbarhet hos sine ofre.
- Alle mennesker har én eller flere sårbarheter, selv om de ikke er like for alle. For de eldre kundene er det ofte manglende digital kompetanse og trygghet som blir utnyttet, sier Fjeldvær, og legger til at sårbarheten til de yngre kundene er knyttet til risikovillighet og at de blir for lett fristet av et urealistisk potensiale for gevinst.
– De vet eksakt hvem de er ute etter
- I tillegg handler investeringsbedragerier i stor grad om å få personer til å investere i ting de har liten kunnskap om, noe som gjør dem ekstra sårbare for å ta imot anbefalinger fra rådgiverne som kontakter dem, sier Fjeldvær.
Ole Anders Ulsrud i Norsis er ikke overrasket over økningen i antallet personer som blir lurt til å investere pengene sine.
- Svindlerne benytter hele tiden nye metoder, og de blir mer proffe. Dessuten jobber de mer målrettet mot enkelte grupper som kanskje kan ha en tilbøyelighet for å gå på, mener Ulsrud.
1055 falske investeringer
755 kunder ble lurt til å gjennomføre nettbankbetalinger for å betale for falske investeringer til sammen 1055 ganger i 2019.
Sier de har tilgang til «alt» på PC-en din
Av disse kundene var 73 prosent menn, ifølge DNB.
- Totalt ble det forsøkt gjennomført betalinger for til sammen 200 millioner kroner, forteller Fjeldvær, og legger til at som hovedregel vil alle kunder som gjennomfører betalinger og godkjenner med egen BankID være ansvarlig for transaksjonen, men at alle kunder vil få en individuell vurdering hvis de reklamerer til banken.
- Vi gjør det vi kan for å forhindre at folk blir lurt. Med tanke på investeringsbedragerier, lyktes vi i fjor å redusere tapene per sak fra 210.000 kroner per kunde i 2018 til 55.000 kroner per kunde i 2019. Dette til tross for den voldsomme økningen i antall saker, og det er vi tilfreds med, sier Fjeldvær.
For å avdekke denne typen svindel, forteller Fjeldvær at de monitorerer transaksjoner for å avdekke om de er gjennomført som følge av manipulering eller at noen logger inn ved å utgi seg for å være kunden.
- Vi ser etter mønstre som avdekker om betalinger likner andre kjente bedrageribetalinger, eller ser etter ting som er atypisk for kunden. Transaksjoner systemet reagerer på stanser vi, og kundene blir kontaktet, sier Fjeldvær.
