Fra desember 2014 trer nye regler for matmerking i kraft. Regelverket er felles for Norge og EU, og hensikten er å gjøre merkingen bedre for forbrukere.

Nå skal eksempelvis kjøtt fra flere dyrearter merkes med opprinnelse, og produsentene må også oppgi hvilke type olje som er brukt, inkludert den kontroversielle palmeoljen.

Les også: Lam var 47 prosent gris

Produsentene er i gang

Selv om kravene gjelder fra 2014 er flere produsenter allerede i gang med merkingen.

Findus og First Price er blant produsentene som nå oppgir i hvilke produkter det finnes palmeolje:

15.000 tonn palmeolje

Enkelte vil hevde at palmeolje i små mengder ikke er farlig for helsen. Problemet er at stadig flere matprodusenter har tatt denne oljen i bruk. Inntil nylig brukte norske matprodusenter hele 15.000 tonn palmeolje i norske matvarer, ifølge Regnskogfondet og Grønn Hverdag. Det betyr at hver nordmann årlig har fått i seg tre kilo palmeolje.

Siden det ikke har vært spesifikt oppgitt på emballasjen at varen inneholder denne oljen, har det vært nærmest umulig for forbrukeren å vite om man får i seg små eller store mengder palmeolje. Palmeoljeguiden har derfor vært et svært nyttig verktøy for forbrukerne. Påvirkningsarbeidet som Grønn Hverdag og Regnskogfondet har rettet mot produsentene, har dessuten ført til at palmeoljebruken i Norge er redusert med to-tredjedeler.

Prisduell: Sjekk hvem som er billigst av Coop Extra og Rema 1000

Kamuflert som vegetabilsk olje

Fortsatt er mye av palmeoljen oppgitt som vegetabilsk olje på forpakningen. Særlig kjeks, kakemiks og ferdige kaker inneholder mye palmeolje.

Her er seks produkter som inneholder palmeolje, men som oppgir dette som vegetabilsk olje i innholdsfortegnelsen:

Les også: Nordmenn handler økologisk for 650 millioner

HiPP: ikke noe å rope hurra for

Palmeolje finnes i kjeks, babygrøt, såpe, potetgull, supper, sauser, frokostblandinger og en hel rekke andre varer som er vanlige i norske husholdninger.

At babygrøt havner i rød kategori i bruk av palmeolje, får sikkert småbarnsforeldre til å reagere. Her er det produsentene Småfolk og HiPP som kommer verst ut i Palmeoljeguiden.

Tar du en titt på nettsidene til henholdsvis Småfolk og HiPP er fokuset på sunn og trygg mat til de minste barna. Her er det eksempelvis fokus på forsiktig eller ingen bruk av sukker og salt, men ingen ord om de negative sidene ved palmeolje.

Les også: Spis opp maten din og spar 10.000 i året

Tommel opp til Tine

Palmeolje er rik på den kolesteroløkende fettsyren palmitinsyre, og kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Mange forbrukere ønsker ikke å utsette seg for denne risikoen, og vil derfor unngå matvarer som inneholder palmeolje.

Tine er blant produsentene som har tatt signalet fra forbrukerne på alvor, og de har derfor ingen produkter med palmeolje i sitt sortiment. Det samme gjelder Mills som har over 70 prosent markedsandel i margarinkategorien, i løpet av de siste året har alle Mills margarinprodukter blitt helt palmeoljefrie.

Hva er problemet med palmeolje? Les mer hos Regnskogfondet

Polske jordbær i norsk syltetøy?

De nye reglene for matmerking handler om langt mer enn palmeolje. Nå skal varens opprinnelse merkes tydeligere, det holder ikke å merke hvor varen er produsert. Det skal også være lett for forbrukeren å forstå hvor ingrediensene kommer fra.

Dersom et syltetøy for eksempel er merket med et norsk flagg, men er produsert av polske jordbær, skal merkingen enten inneholde opplysninger om at bærene kommer fra Polen, eller at bærene kommer fra et annet sted enn det som er angitt for selve matvaren, opplyser Mattilsynet.

Andre særnorske og EØS-baserte obligatoriske krav om opprinnelsesmerking av matvarer som for eksempel frisk frukt, bær, grønnsaker, poteter, fisk og honning vil fortsatt gjelde.

Les også: Nordmenn har datoskrekk

Andre nye regler

Regelverket omhandler alt fra bokstavstørrelse til merking av allergifremkallende ingredienser. Du finner mer informasjon på matportalen.no, ellers er hovedpunktene gjengitt her:

• Lesbarhet: Alle obligatoriske merkekrav må skrives med bokstaver som er minimum 1,2 millimeter høye. Hvis emballasjen er mindre enn 80 cm², kan bokstavhøyden reduseres til 0,9 millimeter.
• Næringsinnhold: Det innføres krav om obligatorisk næringsdeklarasjon for de fleste matvarer. Næringsdeklarasjonen skal oppgi innholdet av energi, fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt.
• Allergenmerking: Ingredienser som kan forårsake allergi eller matintoleranse skal være uthevet i ingredienslisten, ved bruk av for eksempel fet eller kursiv skrift, for økt synlighet.
• Kjøtt og fisk: Kjøtt- og fiskeprodukter som gir inntrykk av at det dreier seg om ett stykke kjøtt eller fisk, men som er laget av sammensatte biter av kjøtt eller fisk, skal merkes med ”sammensatte stykker av fisk/kjøtt".
• Frosne varer: Innfrysingsdato skal angis på frosset kjøtt og frosne uforedlede fiskerivarer.
• Erstatningsingredienser: Pølser lages vanligvis av kjøtt, men er kjøttet erstattet av soyaprotein skal dette fremgå tydelig av merkingen, for eksempel soyapølser. Ved produksjon av gulost brukes vanligvis melk. I produkter hvor alle eller deler av melkeråvarene er byttet ut med andre råvarer, skal dette tydelig opplyses om. Produktet kan da ikke merkes med varebetegnelsen gulost.