Debatten om hvorvidt Oslos befolkning skal kunne uttale seg om hvem man ønsker som ny biskop fortoner seg trolig som underlig for mange norske skattebetalere.

Kalkulerer man hva statskirken mottar i offentlige overføringer, kommer man nemlig raskt opp i godt over en tusenlapp i året - en hel femtedel av hva landets forsvar koster per innbygger (i underkant av 7.000 kroner året).

Av årets statsbudsjett går det frem at de statlige og kommunale overføringene til Den norske kirke var på godt over 3 milliarder kroner i 2002. Legger man til kapitalkostnadene ved eiendommer som brukes av statskirken, øker den offentlige finansieringen av statskirken til grovt anslått 3,2 milliarder per år. Kirkebudsjettet for 2005 finner du her.

Anslagene i tabellen er grove, og slett ikke ukontroversielle.

Menighetene er ikke folk

I henhold til kirkeregnskapene for 2002 er menighetenes formue verdsatt til vel 4 mrd. ¬kroner. En stor del av formuen er knyttet til ¬kirkene. Verdifastsettelsen av disse er usikker.

I følge Kirke- og kulturdepartementet er det forholdsvis bred enighet om at menighetenes formue ikke er det offentliges eiendom, men menighetenes. I forhold til de kommunale og statlige overføringene er ikke disse kapitalinntektene betydelige, men vi velger likevel å ta dem med, ettersom begrepet "menighet" har vært forholdsvis ensbetydende med "folk flest" fram til nyere tid. Det virker derfor naturlig å innta en avkastning av disse eiendommene i det samlede bildet av kirkens inntekter fra offentlige kilder.