Direktivet ble foreslått av EU-kommisjonen i juni i fjor, og er nå til politisk behandling i EUs ministerråd og parlament. Som følge av EØS-avtalen vil bestemmelsene i direktivet også måtte innlemmes i norsk lovgivning.

- Nå vet vi jo ikke helt sikkert hva som skjer i den politiske behandlingen, men ut i fra signalene vi har fått til nå, ser det ikke ut som om den vil resultere i endringer av betydning, sier ekspedisjonssjef Bodil Fisknes i Barne- og familiedepartementet.

Klar tale

Direktivet slår fast at urettferdig kommersiell praksis er forbudt, og setter klare ord på en rekke typer markedsføring som er velkjente for nordmenn. Blant markedsføringsformene som forbys er (utdrag - fritt oversatt etter beste evne av DinSide Økonomi):

Å invitere til kjøp av produkter til en bestemt pris, hvis det finnes indikasjoner på at det ikke vil være mulig å levere produktet, eller tilsvarende produkter innenfor en rimelig tid, og i rimelige kvanta, når hensyn er tatt til produktet, omfanget av markedsføringen og tilbudsprisen. ("lokketilbud". red.anm).

Å invitere til kjøp av et produkt til en bestemt pris og deretter:a) Nekte å vise fram produktet som det er reklamert for, eller b) Nekte å ta imot bestilling for produktet eller å levere det innen rimelig tid, ellerc) Nedvurdere det annonserte produktet ("snakke det ned". red.anm), eller d) Vise frem et defekt eksemplar, med den hensikt å promotere et annet produkt. (lokke og bytte). Å påstå feilaktig at produktet bare er tilgjengelig for en veldig begrenset tid, for å fremprovosere en øyeblikkelig kjøpsbeslutning og frata konsumenten den nødvendige tid og anledning til å ta et informert valg.