- Vi har sett i lengre tid at mye av den sunne maten, som frossen fisk, frukt og grønt, har blitt dyrere. Samtidig har mye av den usunne maten, som godteri, brus og sjokolade, blitt billigere, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank til Din Side.
Statistisk sentralbyrå (SSB) måler prisutvikling på nesten alle mat- og drikkevarer forbrukerne kjøper, og nå har oversikten fra mars 2022 til mars 2023 kommet.
Nå handler svenskene i Norge
Den viser at hele ni av de ti matvarene som har økt mest i pris er sunne matvarer.
- Det er en kjent problemstilling. Det er klart at man ønsker at de sunne matvarene skal være billigere, men all den tid det ikke er sånn, så mener jeg at vi som forbrukere er nødt til å være fornuftige om man ønsker å spare penger og spise sunt.
- Trist og uheldig
Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt hvordan muligheten for å spise sunt påvirkes av inntekt. Basert på kostholdsrådene, må norske barnefamilier i snitt bruke 21,3 prosent av sin disponible inntekt for å ha et kosthold i tråd med SIFOs referansebudsjett.
Det tilsvarende tallet for de 10 prosent med lavest inntekt er 39 prosent av inntekten. Til sammenlikning er tallet 11,9 prosent for dem med høyest inntekt, skrev FHI i mars.
Derya Incedursun er forbrukerøkonom i Nordea, og mener utviklingen er veldig uheldig.
- Når sunn mat blir uoppnåelig for ti prosent i samfunnet, da tenker jeg at det er alvorlig. Det er bare trist og bekymringsfullt. Det er opp til samfunnet i sin helhet og politikerne hva man gjør med dette. Helse er høyt prioritert i Norge.
- Sunn mat blir forbeholdt de med penger. Her snakker vi om flere konsekvenser på lang sikt, blant annet når det gjelder helse. Dette er konsekvensen av fattigdomspolitikken i Norge. Man bor i et av verdens rikeste land, men det er forskjeller her også, sier Incedursun.
Økte priser på sunn mat vil også merkes for dem med gjennomsnittlig inntekt, påpeker hun.
- Å få i barna både frukt og grønt er så klart et stort innhogg i familieøkonomien. Med en gjennomsnittslønn på rundt 600 000 kan vi diskutere om det er noe særlig høyt i dag med høy inflasjon.
Prisforskjellene bekymrer også regjeringen, som nå varsler grep.
Men det er ting man kan gjøre selv for å spise sunt og samtidig holde budsjettet nede, sier Danske Banks Olsen. Jobben starter på kjøkkenet - spesielt i kjøleskapet.
- Nordmenn kaster ekstremt mye mat. Jeg tror det kan være mye penger å spare på å tenke over hvordan maten oppbevares. På lik linje med at man ser seg til høyre og venstre på butikken og følger med på kiloprisen, så bør man ta grep før maten blir dårlig, sier Olsen.
- Blir bare lei meg
For eksempel kan mye frukt og grønt kan fryses ned, minner hun om.
- Så lenge det ikke har vært fryst fra før av, så kan du fryse det aller meste. Frukt og grønnsaker er varer med veldig kort holdbarhet, men den kan forlenges i fryseren.
- Alle har en jobb å gjøre
Mange nordmenn handler rett og slett inn for mye til at man rekker å spise det opp, fordi vi er for dårlige på å planlegge handleturene, sier forbrukerøkonomen.
- Alle har en jobb å gjøre der. Skal man ta grep om egen økonomi og redusere matkostnadene, så må man starte på hjemmebane.
- Vi er dårlige på å ukeshandle, planlegge, og sette opp matbudsjett, og vi småhandler og glemmer å sjekke kjøleskapet før vi drar på butikken. Jeg tror de aller, aller fleste har et stort forbedringspotensial her. Men man rammes av tidsklemma i travle hverdager, og så ender man opp med å bruke mer penger enn det man egentlig trenger.
Hun mener derfor at planlegging er det aller viktigste man kan gjøre for å spise sunt og samtidig holde matbudsjettet nede.
- Nordmenn er veldig opptatt av matvareprisene og å ta bevisste valg i butikken, men bør bli like bevisst på at å starte planleggingen på hjemmebane.
Nordeas forbrukerøkonom, Incedursun, tipser om å holde budsjettet nede ved å følge med på apper med mattilbud, samt hente inspirasjon til sunne, enkle og billige retter på forskjellige matblogger som fremmer dette.
- Så det er ting man kan gjøre selv. Men om det vil løse problematikken der ute, det er noe annet.
- Vi er urolige
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, mener prisøkningen gir grunn til bekymring.
- Forskning viser oss at pris er noe av det viktigste for valgene vi gjør, så når det sunne blir dyrere er det lettere å velge det usunne. Vi har nylig sett tall på at vi spiser mindre frukt og grønnsaker nå og det er all grunn til å tro at de økende prisene er forklaringen på det.
Gerhardsen trekker fram rapporten til Folkehelseinstituttet.
- Med økende priser blir det enda vanskeligere for flere å kunne legge laks, epler og tomater i handlekurven. Vi er urolige for at mange nå opplever at de ikke har råd til å velge sunt. Det er alvorlig for helsa vår.
Generalsekretæren mener økende priser kan forsterke negative trender.
I Norge spiser vi for usunt fra før, med 7 av 10 som har overvekt eller fedme. Den sunne maten, som fersk fisk og grønnsaker, byttes ut med billige ferdigretter med lite næring og mye fett og salt. Slik kan vi få enda flere som vil slite med vekten og få økt risiko for alvorlig sykdom som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom.
