Nå forstår jeg plutselig hvordan de har det, alle de som annethvert år påstår at de ikke har fått med seg at det er fotball-VM eller fotball-EM. De forventer å bli trodd, men til tross for noen kilo ekstra velvillighet fra min side, klarer jeg ikke ta dem på alvor. For hvordan kan det være mulig? Har de virkelig ikke fått med seg at Dagbladet brukte tre sider på at den italienske kapteinen klager over lette ankelsmerter bare to uker før åpningskampen?

Denne uka kom skatteoppgjøret. Det vil si, det kom til noen, ikke alle. Til tross for at også Skatteetaten bidrar til å sette noen streker under "slutten av juni" som det magiske tidspunktet når skattebetalerne får det endelige oppgjøret, har de snedig nok formulert seg med en viss reservasjon på nettsidene sine: "De fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret i juni." (vår utheving)

Plutselig var det vår tur

De fleste, altså. Ikke alle. Økonomiredaksjonen i DinSide har skrevet om dette fenomenet i et par år allerede, der mellom 10 og 20 prosent av de private skattebetalerne hvert år får brev i posten med beskjed om at oppgjøret ikke er ferdig før i oktober. Dette har vi i vår husstand altså klart å overse, til tross for at jeg jobber i en redaksjon som har terpet på dette en stund.