Gjeldsproblemer

Namsmann-saker ligger ubehandlet over ett år

I flere av de alvorligste gjeldssakene må folk vente månedsvis på å få saken sin behandlet.

TAR TID: De alvorligste gjeldssakene havner gjerne hos namsmannen, og der kan det ta flere måneder før behandlingen i det hele tatt starter - i verste fall ett år. Foto: Kimsaka/Wikipedia
TAR TID: De alvorligste gjeldssakene havner gjerne hos namsmannen, og der kan det ta flere måneder før behandlingen i det hele tatt starter - i verste fall ett år. Foto: Kimsaka/Wikipedia Vis mer
Publisert

Under Virke Inkassos fagdag i Oslo nylig, hvor DinSide deltok, holdt seksjonssjef Camilla Lein Damsleth i Politidirektoratet et foredrag om «hva som rører seg hos namsmannen» i disse dager.

Hvis den som skylder penger, ikke gjør opp for seg, kan namsmannen, også kjent som namsfogden, tvangsinndrive kravet eller gjennomføre tvangssalg. Forliksrådet hjelper til med å løse tvister gjennom megling, og dette rådet kan også avsi dom.

– Vi ser en nedgang på mellom 10 og 12 prosent i antall forliksklager, gjeldsordninger og utleggsforretninger, forteller Damsleth.

Ubehandlet sak i over ett år

Samtidig har flere namsmenn fått klager om at saksbehandlingen hos dem tar altfor lang tid.

Sivilombudet har de siste to til tre årene mottatt flere klager fra enkeltpersoner over saksbehandlingstiden hos flere av namsmennene, i saker om utlegg og gjeldsordning. De har mottatt klager på namsmennene i Oslo, Asker og Bærum, Bergen, Tønsberg, Arendal og Froland, Finnsnes og Stavanger-Sandnes.

I saker om utlegg, har ombudet fått klager der det er vist til begjæringer som har ligget ubehandlet hos namsmannen mellom åtte til ti måneder, og hvor saksbehandlingen fremdeles ikke var påbegynt. Og i saker om gjeldsordning har ombudet eksempler på klager der begjæringer har ligget ubehandlet hos namsmannen i ett år og mer.

Hva er så grunnen til den lange saksbehandlingstida hos namsmennene?

Svarene har gjennomgående vært at forsinkelsen skyldes ressurssituasjonen. Den lange saksbehandlingstida skyldes i hovedsak at flere namsmenn har hatt betydelig saksvekst over mange år, uten at dette er kompensert gjennom økede bevilgninger, ifølge undersøkelsen til Sivilombudet.

Det ble også påpekt at digitalisering av enkelte namsmann-oppgaver kan være tiltak som effektiviserer behandlingen av sakene. Denne digitaliseringen står det mer om lenger ned i saken.

SMELL: Oliver Magnussen i «Luksusfellen» lekte storkar for noen år siden. Video: Viaplay Vis mer

– Sjokkerende

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet har følgende å si om saksbehandlingstida hos namsmennene:

– Tidsbruken som er lagt fram er delvis sjokkerende, også fordi det gjelder økonomisk sårbare mennesker.

– I enkelte politidistrikt er det 450 dages saksbehandling, mens kravet er 90 dager. Det er vanskelig å tro at vi kan nå kravene med justeringer eller tilpasninger - tvert imot taler dette for et skikkelig systemskifte, sier Jensen videre til DinSide.

Han reagerer også negativt på forskjellene mellom politidistriktene. Det skaper forskjellsbehandling av innbyggerne, mens vi stadig ønsker at loven skal være lik for alle.

– Hvilken betydning får den lange saksbehandlingen for forbrukere som sliter med gjeld?

– Det innebærer at sårbare forbrukere blir sittende i gjeldsfella altfor lenge, og blir ytterligere mer sårbar av det. Det er svært problematisk, fordi kostnadene, både for den enkelte og for samfunnet, vokser desto lenger tid det tar før det kommer en løsning, svarer Jensen.

Damsleth i Politidirektoratet framholder at de jobber systematisk med å effektivisere namsmannens saksbehandling innenfor både utleggs- og gjeldssaker.

– Vi ser på rutiner og praksis nasjonalt, og vil iverksette forskjellige tiltak for å hjelpe forbrukerne som har store gjeldsproblemer, sier Damsleth til DinSide.

Ikke fulldigital namsmann

Det er ikke lenge siden DINA («digitalisering av namsmannen»), ble opprettet for å levere en ny publikumsløsning til innbyggere og virksomheter som er i kontakt med namsmannen.

– Politidirektoratet har informert om at de har «skrudd på» digital utsendelse fra namsmannen, til virksomheter som er registrert som AS eller FLI i enhetsregisteret, forklarer Grindland i Inkassopartner til DinSide.

– Samtidig er digital utsendelse av brev til trekkpliktig «skrudd av». Det betyr at dersom en virksomhet blir ansvarlig for å gjennomføre utleggstrekk i lønn til en ansatt, vil brev om dette fra namsmannen sendes via ordinær post, fortsetter han.

Det positive med digital utsendelse er at saker blir behandlet raskere, ifølge Grindland.

Damsleth i Politidirektoratet bekrefter at ikke alle namsmann-brevene er digitalisert, slik det blir påpekt over.

– Vi digitaliserer fortløpende brev vi benytter i vårt system, men så oss nødt til å reversere hva angikk brev til trekkpliktig. Dette skyldes at enkelte virksomheter ikke har full kontroll på sine underenheter i Altinn, som er det vi benytter oss av. Dette gjelder særlig store virksomheter, forklarer hun.

– Vi regner med at dette vil løse seg innen ikke altfor lang tid, slik at vi igjen kan sende ut disse brevene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer