Ifølge en fersk norsk undersøkelse ble det funnet miljø- og helseskadelige stoffer i 1 av 3 sports- og fritidsprodukter.

Denne norske undersøkelsen inngår i tillegg i et større nordisk prosjekt hvor man har sett på netthandel og forekomsten av farlige stoffer i mange ulike typer produkter.

Ulovlige stoffer i hvert fjerde elprodukt

Prosjektet er nå avsluttet, og de konkluderer med at det selges dobbelt så mange produkter med farlige og ulovlige stoffer fra nettbutikker utenfor EU, sammenliknet med nettbutikker innenfor EU.

78 prosent av de ulovlige er fra utenfor EU

I det felles-nordiske prosjektet ble til sammen 361 produkter fra 161 selskaper kontrollert for om de oppfylte de relevante kjemiske lovgivningene for de aktuelle produktene.

De kontrollerte produkter som leker, elektroniske og elektriske produkter, sport- og fritidsutstyr, kosmetikk og hygieneprodukter og mye mer.

Ifølge rapporten viser resultatene en høyere grad av avvik for produkter som er kjøpt direkte fra selskaper utenfor EU:

78 prosent av produktene som inneholdt farlige eller forbudte stoffer, var fra land utenfor EU, mens 22 prosent av produktene var fra nettbutikker innenfor EU.

Ifølge rapporten er det også vanskeligere å komme i kontakt med selskapene utenfor EU, og det er vanskelig å få dem til å følge opp ved funn av produkter som må tas ut av salg. De skriver også at det kan hende at selskapene utenfor EU ikke anser at de ikke er ansvarlige for å påse at produktene tilfredsstiller det kjemiske regelverket i EU.

- Dette var nedslående, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet.

- Miljødirektoratet har avdekket en urovekkende høy andel produkter som inneholder forbudte stoffer. Stoffer som bly og kvikksølv har vært forbudt i en årrekke med god grunn, sier han, og legger til at dette viser viktigheten av at det gjøres slike kontroller.

- Med den økningen vi nå ser i netthandel er det veldig viktig å prioritere slike kontroller for å sikre trygge produkter. Vi ser dessverre for mange eksempler på useriøse aktører, sier han.

Ingen ansvar utenfor EU

Et annet problem med netthandel som er diskutert i rapporten, er også spørsmålet om hvor nettbutikken egentlig holder til.

Svenskevarene du bør kaste

- Det er mange nettbutikker som retter markedsføringen mot Norge, som har en nettside på norsk og hvor du kan kjøpe i norsk valuta, og det er mange som kanskje tror at det er en norsk nettbutikk. Men så holder de egentlig ikke til i Norge, forteller seksjonsleder Mathieu Veulemans i Miljødirektoratet.

Og å handle fra nettbutikker fra utenfor EU kan være et problem fordi de norske og europeiske reglene som skal sikre at det kun selges trygge produkter, ikke gjelder.

- I Norge er det et krav at norske butikker skal ha et kvalitetssystem som skal bidra til at virksomheter overholder regelverket, i tillegg til de europeiske kravene som gjelder både i Norge og i EU. Men når butikkene ligger utenfor EU har vi ikke noen myndighet til å tvinge dem til å rette feil eller trekke produkter dersom det for eksempel blir oppdaget farlige stoffer i produktene, sier Veulemans videre.

I EU kan Miljødirektoratet anmode om bistand fra de enkelte landenes tilsynsmyndigheter for at feil og tilbakekallinger følges opp, men dette er ikke en mulighet i land utenfor EU.

- Vi ser også at når vi har tatt kontakt, svarer de sjelden på vår henvendelse, sier han, og henviser da til nettbutikker utenfor EU.

Han understreker at dette er en problemstilling det er viktig at forbrukere kjenner til.

- Det er en risiko forbrukere tar når de handler på nett fra land utenfor EU. Dette må forbrukere være oppmerksom på, sier Veulemans.

Sjekk selv

- Et godt råd er å sjekke Safety gate, oppfordrer han, som er en felles-europeisk varslingstjeneste for farlige og ulovlige produkter.

Der kan du søke etter produkter du tenker å kjøpe, eller du kan søke generelt på produkttype for å se om det er mange som det er utstedt tilbakekallinger på. I å fall kan det være lurt å være ekstra på vakt, før du handler.

App avslører farlige stoffer

- Det er jo ingen garanti for at det er uten risiko dersom du kjøper et produkt som ikke er oppført der, men du kan i alle fall unngå de som man vet er farlige, påpeker Veulemans.

Gunstein Instefjord påpeker at forbruker ikke har mulighet til å sjekke om produktet inneholder forbudte kjemikalier.

- Vi er avhengig av at den som selger produktet følger de lover og regler som gjelder. Et godt råd er å sjekke om leketøy og EE-produkter er CE-merket. Og kontroller at produsent og importør er angitt på emballasjen eller på produktet. Dersom det ikke er påført kan det tyde på at selger ikke kjenner eller følger regelverket. Spør gjerne også etter miljømerkede produkter, enten Svanemerket eller EU-blomsten. Da får du et produkt som ligger foran regelverket, råder han.

Undersøk nettsiden

Hvordan kan man så vite om nettsiden ikke egentlig er norsk, dersom alt tyder på det? Hva kan man sjekke?

Veulemans oppfordrer til å se på URL-adressen: Ender den ikke på .no, er butikken sannsynligvis ikke i Norge, sier han, og forklarer videre at om nettbutikker har .no-domene så betyr det ikke nødvendigvis at nettbutikkene har virksomhet i Norge - det kan være et utenlandsk foretak registrert i Norge, men uten kontor her.

Det kan man sjekke ved et søk i Brønnøysundsregistrene.

Instefjord påpeker at nettsider er pålagt av angrerettloven å opplyse om adresse, e-post og organisasjonsnummer.

- Hvis du ikke finner noe av dette, og bare kan kontakte nettsiden gjennom et kontaktskjema, er det all grunn til å være på vakt. Det kan også være lurt å sjekke Forbrukertilsynets oversikt over falske nettbutikker, sier han, og viser til denne siden.

Du har ansvaret

Veulemans understreker også at det er viktig å være klar over at dersom du kjøper et produkt fra utenfor EU, er det du som teknisk sett er importør av produktet og som er ansvarlig for å kontrollere at produktet du har tatt inn til landet oppfyller norsk regelverk.

- Her kan det hende at du får inn i landet et produkt som kan være farlig for deg og for miljøet. Du kan risikere at produktet blir stanset av toll på grensen og destruert, eller at du blir pålagt å returnere det til produsenten, sier Veulemans til Dinside.

Instefjord forteller at nettbutikker utenfor EU-området ikke er pålagt å følge EUs krav til produktsikkerhet, helse, miljø og forbrukerrettigheter.

- Det betyr at den som innfører produkter har ansvar for å påse at produktet følger grunnleggende sikkerhetskrav og ikke inneholder forbudte stoffer. Dette er selvsagt vanskelig for forbruker. Vi må derfor få et bedre regelverk der de som selger produkter pålegges å følge de krav som gjelder, sier han.

- Vi har en uakseptabel høy andel av hverdagsprodukter på nett – klær, kosmetikk, leker, elektriske apparater osv. - som er utrygge for forbrukere og/eller ikke i samsvar med gjeldende regler, påpeker han.

slik er det etter at momsgrensa er fjernet:

Se - like enkelt å netthandle som før

Nå er momsgrensa på 350 kroner historie. Det betyr moms fra første krone. Men mange steder kan du nå handle like enkelt som før.