En ny undersøkelse fra Manpower Group viser at blant 19 land er Norge det landet hvor fleksibilitet betyr mest for valg av karriere.
- I en tid med høy og likestilt arbeidsdeltakelse, samt hvor det er travelt både på jobb og i fritiden, må arbeidsgiver tilby arbeiderne fleksibilitet for å få arbeidstakere, sier Sven Fossum, kommunikasjonsdirektør i Manpower Group.
Frykter nytt lovforslag skal føre til press om kveldsarbeid
Type arbeid og geografisk plassering av arbeidsplassen er de eneste faktorene som er viktigere for norske arbeidstakere, hvilket betyr at fleksibel arbeidstid verdsettes høyere enn lønn.
- Det overrasket oss at viktigheten av fleksibilitet trumfet lønn, men på den annen side er det svært velordnede lønnsforhold i Norge, hvor arbeidstakere stort sett får den lønna de fortjener, sier Fossum.
Fleksibilitet er et vidt begrep, men i undersøkelsen omfatter det at du kan komme og forlate jobb når du vil, at du har mulighet til hjemmekontor og å jobbe opp fridager slik at du kan ta lengre ferier.
Men hvordan krever du en mer fleksibel arbeidsdag, og hva vil betyr egentlig fleksitid?
Du har rett til fleksibilitet
Ifølge arbeidsmiljøloven har du som arbeidstaker «rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten».
- Lovbestemmelsen er ment for å ta vare på arbeidstakerens ønske om mer fleksibilitet og større innflytelse over egen arbeidstid, sier Hege Furebotn Tveit, seniorrådgiver i arbeidstidenheten til Arbeidstilsynet.
7 av 10 plages av støy på kontoret
«Fleksibel arbeidstid» er ikke definert i arbeidsmiljøloven, men i lovforarbeidet står det at begrepet omfatter det flere former for fleksibel organisering av arbeidstiden.
- Jeg tror de fleste arbeidsgivere følger loven og innvilger fleksibel arbeidstid der det lar seg gjøre. På enkelte arbeidsplasser er det, derimot, ikke så lett å ha fleksible arbeidstider. Maskinister og bussjåfører kan for eksempel ikke komme og gå som de vil, sier Fossum i Manpower Group.
Det er flere grunner til at nordmenn ønsker mer fleksibilitet i arbeidslivet, blant annet for å få tid til å følge opp barna eller trene, ifølge Fossum. Alt i alt handler det om å balansere en hektisk hverdag.
Ulike former for arbeidstid
Når det gjelder fleksibel organisering av arbeidstiden, er det flere begreper det kan være greit å ha kontroll på.
Alminnelig arbeidstid er ifølge hovedregelen ni timer per døgn og 40 timer per uke.
Sjekk dette før du skriver under sluttpakken
- Du kan imidlertid avtale kortere arbeidtid enn lovens grenser gjennom en tariffavtale, som gjerne er vanlig ved skift- og turnusarbeid, sier Tveit i Arbeidstilsynet.
Fleksitid betyr at du selv kan velge når på dagen arbeidstiden skal legges, innenfor visse rammer. Kjernetid er det tidsrommet der alle må være til stede på jobb. Verken fleksitid eller kjernetid er lovregulert, de bestemmes av avtalen som er inngått mellom arbeidsgiver og -taker.
- Ytre arbeidstid er den perioden hvor starten og slutten på arbeidstiden kan variere fra dag til dag. Gjennomsnittsberegnet arbeidstid vil si at arbeidstaker kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder og kortere i andre uten at samlet arbeidstid økes, sier Tveit.
Slik søker du om fleksibelt arbeidsliv
For å få mer fleksibel arbeidstid anbefaler Arbeidstilsynet at du fremmer en skriftlig søknad til arbeidsgiveren din, der det står tydelig hvilken ordning du ønsker, samt om ordningen vil gjelde permanent eller for en kort periode.
- Søknaden bør inneholde referat fra drøftinger med tillitsvalgt på arbeidsplassen, en beskrivelse av din arbeidssituasjon og oppgavene du gjør. Videre bør du legge ved en arbeidsplan og hvordan du vil organisere din fleksible arbeidsdag, sier Tveit.
Selv om du har rett på fleksibel arbeidstid, følger det også plikter med en slik løsning, og disse bør også bli nedskrevet i avtalen mellom arbeidsgiver og -taker.
Det er i tillegg verdt å opplyse om hvilke risikoforhold som er knyttet til en fleksibel arbeidstid i ditt tilfelle.
- Faren ved fleksibilitet er at arbeidstakeren kan utnytte arbeidgiver. Å gi rom for mer selvbestemte arbeidsdager handler om tillit, det er et gi-og-ta-forhold. Som arbeidsgiver må du levere innen fristen, og hvis du ikke gjør det, vil nok arbeidsgiver gi mindre rom for fleksibilitet, sier Fossum i Manpower Group.
