Når norsk økonomi suser avgårde, blir det flere med mer penger. Statistisk Sentralbyrås oversikt over "kakseskatten" for 1997 snakker sitt tydelige språk. "Kakseskatten" ble innført i 1993, og pålegger arbeidsgivere å betale en ekstra arbeidsgiveravgift på 10 prosent av utbetalt lønn som overstiger 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden (16G). Det vil si av beløp som overstiger 672.000 kroner.
37 prosent flere siden 1993
I innføringsåret fikk 10.229 personer så høy lønn og andre utbetalte ytelser at bedriftene måtte betale ekstra arbeidsgiveravgift. Dersom hensikten med skatten var å redusere antall personer som får høy lønn, tilsier tallene fra 1997 at "kakseskatten" har hatt dårlig effekt. I fjor var det nemlig hele 13.977 personer med lønninger over 672.000 kroner. Det er 3.700 flere på bare fire år, og 2.000 flere enn i 1996! Lederlønningene steg da også med nesten 7 prosent fra 1996 til 1997 i følge Statistisk Sentralbyrå.
Gjennomsnittlig 920.000 kroner
"Kaksene" mottar i gjennomsnitt 920.000 kroner hver i lønn og andre avgiftspliktige ytelser fra sine arbeidsgivere i følge foreløpige tall fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister. Det er over fire ganger topplønnen til en førskolelærer. Toppenes lønninger utgjør nesten 13 milliarder kroner i 1997. Dette tilsvarer statens samlede utgifter til barnetrygd i følge statsbudsjettet for 1998.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger