Når norsk økonomi suser avgårde, blir det flere med mer penger. Statistisk Sentralbyrås oversikt over "kakseskatten" for 1997 snakker sitt tydelige språk. "Kakseskatten" ble innført i 1993, og pålegger arbeidsgivere å betale en ekstra arbeidsgiveravgift på 10 prosent av utbetalt lønn som overstiger 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden (16G). Det vil si av beløp som overstiger 672.000 kroner.

37 prosent flere siden 1993

I innføringsåret fikk 10.229 personer så høy lønn og andre utbetalte ytelser at bedriftene måtte betale ekstra arbeidsgiveravgift. Dersom hensikten med skatten var å redusere antall personer som får høy lønn, tilsier tallene fra 1997 at "kakseskatten" har hatt dårlig effekt. I fjor var det nemlig hele 13.977 personer med lønninger over 672.000 kroner. Det er 3.700 flere på bare fire år, og 2.000 flere enn i 1996! Lederlønningene steg da også med nesten 7 prosent fra 1996 til 1997 i følge Statistisk Sentralbyrå.

Gjennomsnittlig 920.000 kroner

"Kaksene" mottar i gjennomsnitt 920.000 kroner hver i lønn og andre avgiftspliktige ytelser fra sine arbeidsgivere i følge foreløpige tall fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister. Det er over fire ganger topplønnen til en førskolelærer. Toppenes lønninger utgjør nesten 13 milliarder kroner i 1997. Dette tilsvarer statens samlede utgifter til barnetrygd i følge statsbudsjettet for 1998.