Sentralbanken signaliserer at det lenge varslede rentehoppet kan komme allerede i juni, og ikke først i september, som mange analytikere har spådd.
– Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil renten mest sannsynlig bli satt opp i juni, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Han viser til at utsiktene og risikobildet fortsatt tilsier en gradvis oppgang i styringsrenta, og at lite ved renteutsiktene er endret siden siste Pengepolitisk rapport ble publisert i mars.
Usikkerheten om utviklingen internasjonalt varer ved. Her hjemme ser kapasitetsutnyttingen ut til å øke om lag som anslått, mens prisveksten har vært litt høyere enn ventet.
Slik forbereder du deg på renteoppgang
Som ekspertene og sentralbanksjefen uttrykker, kan låntakere vente seg renteøkninger i tiden fremover.
Eva Sørmo i Norsk Familieøkonomi har tidligere sammenstilt ti tips til hvordan du kan forberede deg på renteoppgangen, som Dinside har skrevet om i en større artikkel om hvordan du kan forberede deg på renteoppgangen.
Her er Sørmos tips:
- Sjekk om du tåler renteoppgangen. Dette kan du gjøre ved å bruke en lånekalkulator og legge inn en renteøkning på to til tre prosent (Dinside har en egen renteendringskalkulator). Ser du at du ikke har økonomi til høyere boliglånsrenter, bør du vurdere å binde renta for å få en forsikring. I så fall må du sjekke hvilke banker som tilbyr de beste fastrentelånene for deg.
- Sjekk betingelsene på boliglånet ditt. Har du medlemskap i NITO, Akademikerne, YS, SPK, KLP eller andre kan du få gode betingelser på boliglånet ditt. Det samme kan du dersom du er gammel nok til å få boliglån for unge.
- Få tilbud på skadeforsikring. Det er de lojale kundene som betaler mest. Innhent tilbud fra tre eller flere leverandører, og velg den med de beste vilkårene.
- Sett av noen kroner ekstra hver måned, dersom du mener at du tåler noen prosentpoeng høyere rente. Begynn allerede i dag, slik at du lærer deg å leve med høyere renter, og bygger opp litt ekstra sparepenger samtidig.
- Se gjennom kontoutskriften din over tid. Da avdekker du unødvendige utgifter, for eksempel for medlemskap og abonnement du ikke bruker (kanskje har du noen app-abonnementer du ikke var klar over?). Undersøk om det finnes billigere alternativer til de medlemskapene du har behov for, og spar de ekstra kronene.
- Sett opp budsjett. Dermed får du oversikt over forbruk og sparing.
- Strukturér kontoene dine. Har du samboer eller er gift, kan dere opprette felles regningskonto. Ved å betale alle regninger og lån fra en felles regningskonto, ser dere enkelt hvor mye som er igjen til husholdning og annet. Dere bør også bli enige om en struktur for sparing, og opprette en bufferkonto hvor dere setter av til uforutsette utgifter. Opprett faste trekk til de forskjellige kontoene som trekkes på lønningsdag.
- Planlegg matinnkjøp, i tillegg til å begrense antall dager i uka du handler til én eller to ganger.
- Sjekk hvilke tilbud som finnes dersom det er noe du trenger, for eksempel gjennom prisjakt.no.
- Unngå forbrukslån og kredittkort, og betal regningen for sistnevnte innen forfallsdatoen. Når rentene går opp, vil disse lånene også bli dyrere. Har du mye forbrukslån kan det velte økonomien ved én renteøkning.
