Under kommunevalget er det adgang til å gi dobbeltstemmer til dem vi liker og til og med føre opp navn fra andre partilister. Hvor mange ekstrastemmer vi enn gir, og hvor mange slengere vi enn tar inn, vil det ikke påvirke antallet representanter valglisten vi benytter vil få. Men det vil kunne påvirke hvem som kommer inn.

Èn stemme avgjør i kommunen

Opptellingssystemet i kommunevalget betyr at én person som kumulerer én kandidat kan flytte denne kandidaten fra siste- til førsteplass om ingen andre retter listen. Denne "mindretallsmakten" var kilden til det store kvinnekuppet i 1975, da organisert stryking av mannlige kandidater ga kvinneflertall i mange kommunestyrer.

Partiene, som styrer også valgordningen, tok tilbake makten ved å innføre adgang for dem selv til å forhåndskumulere kommunestyrekandidater. Dette møter vi under kommunevalgene som dobbeloppføring av kandidatene øverst på listen. Disse vil det i praksis være umulig å vippe ut til fordel for ikke-kumulerte, da de starter med dobbelt så mange stemmer.

Det stinker på en måte litt av denne kumuleringsadgangen. Velgerne skal ha adgang til å overprøve partienes personvalg, men så er de likevel i praksis fratatt den. Det er bare når partiene har kumulert flere kandidater enn de får inn at strykningsadgangen ved kommunevalg idag har noen betydning.