Det er alltid knyttet stor spenning til hva regjeringen ønsker å gjøre med særavgifter - kanskje særlig med avgiften på alkohol og tobakk.
I år som i fjor er disse avgiftene foreslått økt mindre enn den generelle prisstigningen. Særavgiftene på alkohol og tobakk økes med mellom 3,8 og 4,3 prosent.
Prisstigningen var på 4,8 prosent fra august 22 til august 23.

Det er likevel et skritt i feil retning, skal vi tro Bård Hoksrud.
- Jeg registrerer at det øker mest på snus. Det er ikke lenge siden svenskene sa de skulle redusere snusavgiften. Da er det rimelig spesielt at norske myndigheter skrur opp avgiften mest her, sier Hoksrud til DinSide.
Særavgifter på tobakk
Sigarer, kr/100 gram | 303 | 315 | 4 |
Sigaretter, kr/100 stk. | 303 | 315 | 4 |
Røyketobakk, kr/100 gram | 303 | 315 | 4 |
Snus, kr/100 gram | 93 | 97 | 4,3 |
Skrå, kr/100 gram | 123 | 128 | 4,1 |
Sigarettpapir, kr/100 stk. | 4,64 | 4,82 | 3,9 |
E-væske med nikotin, kr/100 ml | 492 | 511 | 3,9 |
Tobakk til oppvarming, kr/100 gram | 303 | 315 | 4 |
Andre nikotinvarer, kr/100 gram | 46,48 | 48,25 | 3,8 |
Kilde: Statsbudsjettet 2024
- Her er det bare for svenskene å heise flagget!
Typisk strutsepolitikk
Ifølge Hoksrud skal svenskene redusere avgiftene med 20 prosent til neste år. Konsekvensen blir at hver boks blir rundt tre kroner billigere.
- Dette er typisk strutsepolitikk. Stikker huet i sanden, ser at salget går litt ned i Norge, men folk kommer til å drikke og snuse like mye.
Han tror forslaget vil bety at inntektene går til Sverige og utgiftene til Norge.
- Dette er trist for norsk næringsliv, og vil gå ut over norske arbeidsplasser.
Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF) slutter seg til dette poenget.
- Vedum og Vestre sier ja til mer grensehandling også neste år. På tross av lovnader i Hurdalsplattformen om tiltak som kan redusere grensehandelen og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv, fortsetter regjeringen politikken med å stimulere nordmenn til å dra over grensen for å gjøre dagligvarekjøp, skriver VBF i en pressemelding.
De ønsker at Stortinget må ta grep og sørge for konkrete tiltak som reduserer grensehandelen.
- Den årlige økningen i avgifter tvinger prisbevisste nordmenn – som det er mange av nå – til å ta enda større ansvar for egen økonomi. Norske arbeidsplasser og norsk verdiskapning må være viktigere for en norsk regjering enn å hjelpe til med å fylle den svenske statskassa. Grensehandling er handelslekkasjer som kan forebygges, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i VBF, i en pressemelding.
Alkoholavgifter
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. per liter | 8,45 | 8,77 | 3,8 |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol. pst. per liter | 4,95 | 5,14 | 3,8 |
Annen alkoholholdig drikk til og | |||
med 4,7 vol.pst., kr/liter | |||
0,0–0,7 vol.pst. | - | - | - |
0,7–2,7 vol.pst. | 3,4 | 3,53 | 3,8 |
2,7–3,7 vol.pst. | 12,79 | 13,28 | 3,8 |
3,7–4,7 vol.pst. | 22,15 | 22,99 | 3,8 |
Gjæret alkoholholdig drikk fra 3,7 til og med 4,7 vol.pst. produsert ved små bryggerier . | varierer | varierer |
Kilde: Statsbudsjettet 2024
Hoksrud trekker også fram følgende paradoks:
- Det som er minst helseskadelig (snus) øker mest og det som er mest helseskadelig (tobakk) øker minst. Dette betyr i realiteten at folkehelsen til folk er mye mindre verdt en inntektene til staten, tordner han.
Dyrere godteri
Det samme gjelder for den omstridte sukkeravgiften som er foreslått økt fra 8,84 kroner per kilo til 9,18 kroner per kilo, en endring på 3,8 prosent.

Tar snus-grep
Særavgifter er avgifter på bestemte varer og tjenester, som kommer i tillegg til merverdiavgiften. Høye særavgifter på alkohol og tobakk, er årsaken til at dette er forholdsvis dyrt i Norge, sammenliknet med andre land.
Avgiftene på alkohol og tobakk er eksempler på helse- og sosialrelaterte avgifter.
Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan medføre økt grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Slik uregistrert omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter. Helseeffektene ved at avgiftsleggingen normalt reduserer forbruket, må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved uregistrert omsetning, heter det i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Særavgiftene utgjør 6 prosent av årets statsbudsjett.