Digitale tjenester utvikles i rekordfart, og å endre dem er teknisk sett enkelt. Kanskje derfor ser vi også stadig at både priser, utvalg og muligheter skrus på.
De siste ukene har blant annet Get satt opp prisene med 240 kroner i året, HBO Nordic setter opp prisene sine med 120 kroner året og Canal Digitals kunder kan snart miste TVNorge, MAX, Discovery Channel, Eurosport Norge og 9 andre kanaler.
«Vi ønsker å få på plass en avtale med Discovery så fort som overhode mulig, uten at det skal resultere i store prisøkninger for kundene» skriver selskapet.
Men aktører kan ikke gjøre akkurat som de selv vil med abonnementene dine. Selv ikke om du har godtatt vilkår som tilsier det.
LES OGSÅ: Før var det TV 2 Canal Digital kranglet med, det løste seg
Vilkårene sier ja
Om du leser vilkårene i avtalene du inngår, om det er et bredbåndsabonnement eller et TV-tilbud, vil du ofte se at selskaper forbeholder seg retten til å nærmest gjøre hva de vil når de vil.
Men det kan de ikke. Om vilkårene eller bruken av disse strider mot norsk lov, er det loven som vinner.
Forbrukerombudet skal i år ha ekstra stort fokus på nettopp abonnementsendringer, og har kartlagt hvordan norske TV-, bredbånd- og mobilselskaper oppfører seg.
- Funnene tyder på at mange tilbydere har hjemlet en urimelig vid endringsadgang i avtalevilkårene, og at de i tillegg etter vilkårene ikke alltid forplikter seg til å varsle kundene, forteller nestleder Bente Øverli i Forbrukerombudet til Dinside i en e-post.
LES OGSÅ: Get satte opp prisen, men lot kunder i bindingstid betale gammel pris
Loven sier nei
Det er først og fremst markedsføringsloven og ekomloven som styrer hva en tilbyder kan tillate seg. Ekomloven sier først og fremst:
- Tilbyderen skal varsle deg når de endrer avtalene sine, for eksempel endrer prisen eller utvalget.
- Endringene kan tidligst skje én måned etter varselet.
- Om endringene gjør tjenesten dårligere, og du ikke lenger ønsker å være kunde, skal du kunne si opp abonnementet gratis. Også om du har bindingstid.
- Abonnementet skal da avsluttes fra det tidspunktet endringene skjer. Disse rettighetene skal også forklares i varselet.
Nekt å betale
Kort fortalt: Er du ikke fornøyd med endringene i et abonnement, skal du kunne si opp abonnementet, uansett om du har bindingstid eller ikke. Men Forbrukerombudet har sett flere eksempler på selskaper som ikke følger disse reglene.
- Forbrukerne tvinges da til å fortsette i en avtale på andre premisser enn det de ønsket å binde seg til i utgangspunktet. Dette er etter vår vurdering klart urimelig, og vi mener at endringer til forbrukernes ugunst som hovedregel ikke skal iverksettes i bindingstid, skriver Øverli.
Havner du i en slik «urimelig» situasjon, kan du derfor kreve å få sagt opp. Det betyr å eventuelt gå så langt som å nekte å betale framtidige regninger, som ikke kan gå til inkasso om du bestrider dem.
Og følger ikke selskapet loven, ved å for eksempel varsle deg for dårlig eller ikke fortelle deg hva du har krav på, kan du få kompensasjon. Det så vi blant annet i 2014 da Canal Digital endret prisen uten å følge lovens strenge krav.
LES OGSÅ: Aftenbladet økte prisen, krevde ekstra betaling ett år etter
