Det så en stund ut til at Jaglands strategi for å overta regjeringsmakten var å legge frem et forslag til statsbudsjett som i mange av utgiftsforslagene og i skatteprofilen lå nærmere Høyre enn regjeringen. Samtidig skulle Jagland foreslå en inndekning som umulig kunne vinne flertall i Stortinget. Dermed ville stramheten i statsbudsjettet fordampe. Regjeringen ville ikke finne seg i at det ikke var flertall hverken for de store eller de små linjer i dens økonomiske politikk, og stilt kabinettspørsmål.

Halvveis oppfylt

Et stykke på vei innfrir Jagland foreventningene om et rent sabotasjebudsjett. Her er det forslag Høyre liker, som at energiavgiften likevel ikke skal øke og at nettoskatten ikke skal settes opp til 29 prosent. Støtten til verftsindustrien skal likevel ikke kuttes.

Samtidig har Jagland valgt å finansiere sine påplusninger ved å stryke den eneste budsjettposten det helt sikkert er flertall for i Stortinget, nemlig kontantstøtten. Ja, det foreligger sogar en skriftelig avtale om kontantstøtten mellom partier som har flertall.

Høyre kan ikke være med

Om alle partier nå sto urokkelige på sine egne forslag, ville stramheten i statsbudsjettet ryke med 3-4 milliarder kroner. Det var muligens høyt nok til at regjeringen ville stilt kabinettspørsmål og at Jagland kunne overta.