Forrige lørdag gjorde vi en kjempetabbe: Vi dro freidig av gårde til IKEA på Slependen i 11-tiden. Ettersom ramme til et par gamle plakater sto på handlelisten (store), tok vi bilen, og regnet med at spørsmålet om parkeringsplass nok ville finne sin løsning etter den vanlige leteaksjonen.

Vi vet lite om parkeringsmulighetene og andre egenskaper ved de tre IKEA-utsalgene som ligger utenfor Oslo-området. Men vi kjenner vårt Østlands-IKEA: De ligger langt utenfor gangeavstand til noe som helst annet enn trafikkmaskiner. Dessuten er det ikke småpakker du vanligvis kjøper inn. Det IKEA selger mest av er store, tunge, uhåndterlige møbler. Med andre ord - de fleste er fullstendig avhengige av bil for å handle på IKEA. Vanligvis er jo dette noe konsernet har tatt høyde for, og bygget parkeringsplasser rundt utsalgsstedene. De er verken vakre eller store nok til å få plass til alle uten ventetid i rushtidene, men vi har lært oss at litt ubehag må vi regne med når vi drar. Dessuten: Opplevelsen av å finne luken til slutt, etter lang tids spennende sirkulasjon og hardt arbeid, nærmer seg jo klimakset etter en økt i sengehalmen, og er kanskje ikke helt uten positive sider for enkelte.