Først om én uke blir identitetstyveri en selvstendig forbrytelse i Norge, så den dukker så langt ikke opp i kriminalstatistikken. Men dokumentfalsk, som er en av lovparagrafene identitetstyver kan bli siktet etter, økte i henhold til statistikk fra politiet med fem prosent i 2008.

I USA ble hele 4% av befolkningen, eller ti millioner mennesker, i perioden 2001 til 2006 utsatt for identitetstyveri, leser vi i en utredning fra Datatilsynet.

Identitetstyveri betyr at noen for eksempel kan gi seg ut for å være deg og få utbetalt penger som tilhører deg, ta opp lån i ditt navn, leie biler, bo på hotell, eller bestille varer som du blir fakturert for.

Selv om de fleste identitetstyverier er nokså enkle og også skulle være nokså enkle å løse, opplever ofrene ofte stor frustrasjon. Det er vanlig at kreditor ikke tror deg, og noen får en følelse av at Folkeregisteret, kreditorer og politiet foretrekker personen der ute som gir seg ut for å være deg, fremfor deg.

Og du må gjøre alt selv, gå hele runden fra kreditor til kreditor og fra kredittopplysningsselskap til kredittopplysningsselskap, til folkeregister og politi.