Julebordsesongen er i gang, og tradisjonen tro, møtes gjerne familie, venner eller kolleger på restaurant for å nyte tradisjonell, norsk julemat i førjulstida.

Om det ikke var gratis i fjor, er det i hvert fall ikke det i år.

På flere av Oslos populære julebordsrestauranter må du grave dypt i pengepungen om du ønsker pinnekjøtt, lutefisk eller juletallerken med ribbe, pølse og medister.

Eksempelvis betaler du 725 kroner for pinnekjøtt eller lutefisk på Lorry. For juletallerken er prisen 625 kroner.

På Stortorvets Gjæstgiveri koster lutefisk og pinnekjøtt 699 kroner. Juletallerken betaler du 525 kroner for.

På Bristol Grill betaler du 695 kroner, uavhengig av om du velger pinnekjøtt, lutefisk eller svinets gleder, men her kan du også få en andre servering av juletallerkenen.

Men hvorfor er det så dyrt?

- Rammer oss

Daglig leder for tradisjonsrike Lorry, Jan Olof Andersson, melder om fullt hus og god stemning i årets julebordssesong.

- Det er full fart. Absolutt. Vi har grunn til å håpe på fullt trykk fram til jul, sier Andersson.

Lorry opplever på ingen måte at dyrtida er til hinder for at folk kommer for å nyte tradisjonell, norsk julemat.

- Nei, vi kan ikke si at vi har merket noen forskjell fra i fjor, sier Andersson.

I likhet med flere andre av de tradisjonsrike julebordstilbyderne tar Lorry seg godt betalt for julematen.

- Hos dere koster pinnekjøtt eller lutefisk 725 kroner. Juletallerken koster 625 kroner. Hva er årsaken til de høye prisene?

- Vi synes ikke vi tar for mye, men dyrtida rammer oss også, dessverre. Råvarer, strømpriser - ja, alt er blitt dyrere, sier Andersson og utdyper:

- I fjor tok vi 690 kroner for lutefisk og pinnekjøtt. Prisene våre har gått opp med fire prosent. Vi har økt prisene våre mindre enn våre utgifter har økt. Vi prøver å holde igjen litt, sier Andersson.

- Skor seg

Leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ante ikke at ribba eller pinnekjøttet var så dyr for julebordsgjestene i hovedstaden.

- Nei, dette var vesentlig dyrere enn det jeg hadde trodd. Jeg ville gjetta opp mot 500-lappen, sier Solberg til Dagbladet og legger til:

- Her snakker vi ganske høye priser i forhold til en vanlig middag. Nesten dobbel pris, vil jeg si.

Sett fra hans ståsted, står ikke årets stive julematpriser i forhold til utviklingen i pris fra bøndene.

- Lam har holdt seg jevnt, men siden i sommer har prisen på svin fra norske bønder gått ned med 80 øre per kilo, sier Solberg.

Bondelederen synes det er hyggelig at folk, etter en lang pandemi, går ut og koser seg og at restaurantene nå har fulle hus, selv om han innser at slett ikke alle kan ta seg råd til det i den tida vi er inne i.

Han understreker at prisen restaurantene tar for julematen ikke er en refleksjon av prisen fra norske bønder.

- Prisene er tuftet på hvor mye de tror folk er villige til å betale for pinnekjøtt, juletallerken eller lutefisk. Noen skor seg. Det er bare å «follow the money», tror jeg, sier Solberg.

- Mange har misforstått

Solberg får ikke uventet støtte fra siviløkonom og blogger Anders Nordstad, hvis kjepphest er at matvareprisene slett ikke bestemmes ut fra hva det koster å produsere maten.

- I tider hvor alt blir dyrere, er det veldig mye lettere å sette opp prisene. Nå forventer folk at alt skal være dyrt, og det utnyttes, sier Nordstad og legger til:

- Så lenge nok mennesker er villige til å betale 700 kroner for pinnekjøtt, så blir det prisen. Mange i Norge har misforstått. Det er ikke slik at man kan legge sammen kostnadene i verdikjeden og finne prisen. Da ville Red Bull kostet 10 kroner literen, ikke 100.

Nordstad påpeker at det er folk som sleit fra før som rammes hardest av dyrtida.

- Fulle restauranter i julebordstida vitner om at befolkningen i gjennomsnitt likevel har en grei hverdag.