Matpriser:

Raser: - Blodig urettferdig

Av 340 000 kroner får bonden under 2000. Hvor blir pengene av?

RASER: Bonde Halvor Sveen skjønner ikke hvorfor bøndene skal få så liten del av kaka. Nå er innlegget hans delt 18 000 ganger på Facebook. Her fra et besøk i 2017. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
RASER: Bonde Halvor Sveen skjønner ikke hvorfor bøndene skal få så liten del av kaka. Nå er innlegget hans delt 18 000 ganger på Facebook. Her fra et besøk i 2017. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer
Publisert

7500 høner selges for i underkant av 2000 kroner til Nortura. I butikken kan de samme hønene selges for rundt 337 000 kroner.

335 000-kronersspørsmålet er som følger: Hvor blir pengene av?

Bonde Halvor Sveen la i går ut et flammende innlegg på Facebook om høner og verdikjeden.

- Den jævla bonden !!!!! Setter pris på om dette blir delt så flest mulig får sett dette!, skriver han.

Det har tatt av. I skrivende stund er innlegget delt mer enn 18 000 ganger.

- Blodig urettferdig

- Jeg ville prøve å belyse den voldsomme skjevheten i hvem som tjener på maten, sier bonde Halvor Sveen til DinSide.

- Vi som har kjøpt inn hønene, og hatt all jobben med dem fikk under 2000 kroner. Butikk og Nortura høster til sammen 335 000 kr på de samme hønene. Dette er fakta og i mine øyne blodig urettferdig.

Det gjelder heller ikke bare høner, men også voksen sau, hest, gris og geit, ifølge Sveen.

- Sender du det til slakt, får du bare noen få kroner, men kjøttet går inn i produksjon og blir solgt.

- Dette er et skrekkeksempel. Men hadde påslaget vært like stort på egg ville det kostet 3400 kroner kiloen.

Ifølge Sveen selger Nortura de samme hønene som han får 2000 kroner for videre for 138 000 kroner.

Ingen fortjeneste

Marthine Haugen Petersen, senior kommunikasjonsrådgiver i Nortura bekrefter eller avkrefter ikke denne summen, men sier til DinSide at de verken har påslag eller noen form for fortjeneste på slakt av verpehøner.

- Vår slakting av verpehøner på Elverum er derimot et tiltak for å redusere kostnadene hos bonden.

Hun viser til at de fleste verpehønene blir avlivet og destruert når de er ferdig med verpeperioden, en direkte kostnad for bonden.

Nortura slakter noen flokker med verpehøner for en kunde, som igjen er de som selger hønene til dagligvare.

- For Nortura har dette vært et forsøk på å bidra til at flere høner kan ende som mat. Dette handler om etikk og ressursutnyttelse, og er samtidig med på å redusere kostnadene hos bonden, sier Petersen.

- For Nortura er slaktingen av verpehøner en ren kostnadskalkyle som vi viderefakturerer til vår kunde. Kunden har i tillegg alle kostnader som oppstår etter at hønene forlater Elverum, det vil si lagerkostnad og transport, og de har også avtalen med dagligvare for salg.

Sveen er enig i at det er utrolig viktig at hønene nå blir brukt til mat.

- Det er over tre millioner verpehøner i Norge, og de aller fleste blir bare avlivet og destruert. Men all den tid disse hønene utgjør en verdi som de øyensynlig gjør, må verdien fordeles bedre.

Støtter utspillet

Hva så med de resterende 200 000?

Harald Kristiansen, kommunikasjonsdirektør i Coop, presiserer overfor DinSide at de ikke selger høner fra Nortura, men har en annen leverandør.

- Det som er bra med dette utspillet, og som vi støtter fullt og helt, er at vi forhåpentligvis igjen får satt problemet med matsvinn, i dette tilfellet destruksjon av verpehøns på dagsorden, skriver han i en e-post.

Coop har solgt verpehøns etter at blant annet NRK oppfordret til å «redde høna» for flere år siden.

- Dette er verpehøns som har produsert egg for bonden. Når hønene ikke lenger legger egg har bonden to valg, leie inn noen for å destruere dem, eller levere til Nortura som slakt. Det siste er selvsagt det beste, mener vi, da sørger vi for at mat ikke havner i søpla, men blir spist. Men hva bonden får betalt, kan ikke vi påvirke.

Han viser til at det ikke bare er ter ledd i verdikjeden. Fra bonden leverer høna, til den ligger i frysedisken er det mange som skal ha dekket kostnader og tjene penger.

FÅRIKÅL: - En som slaktet en ung vær, fikk 1,60 kroner per kilo. Fårelår og fårikålkjøtt har en helt annen kilopris i butikk, sier Sveen. Foto: Nevada Berg
FÅRIKÅL: - En som slaktet en ung vær, fikk 1,60 kroner per kilo. Fårelår og fårikålkjøtt har en helt annen kilopris i butikk, sier Sveen. Foto: Nevada Berg Vis mer

- Hønene skal fraktes, slaktes, pakkes, fryses og distribueres over hele landet. Da blir sluttresultatet per i dag 60 kroner hos Extra. Dette er ikke et produkt vi tjener mye penger på, sier Kristiansen.

- For Coop er det viktigste å redde høna fra destruksjon og i stedet kunne tilbys våre kunder som mat. Vi håper at enda flere spiser høne, da vil volumet øke og prisene vil gå ned til kundene.

Viktig å utnytte ressurs

Da foreldrene til Sveen begynte med eggproduksjon i 1978 var det vanlig å slakte høner for salg. Etterspørselen etter høner forsvant, men har økt de siste åra. Nå vil mange gjerne ha tak i høner, men det er vanskelig å få tak i.

- Nå er vi i det grønne skiftet, og det er en ressurs som må utnyttes.

Han vil også belyse situasjonen bøndene står i.

- Vi blir sett på som sytpeiser, det er «vår skyld» at maten er dyr. Men hadde vi ikke fått subsidier, ville vi ikke hatt råd til å drive.

- Verdien er der, behovet er der, men inntektene må fordeles på en annen måte. Vi som har jobben med dette hver dag, skal bare så vidt ha hodet over vannet, mens de som sitter med papirer suger ut all profitten.

- Det er jo bare å gå inn og se hvem som er de rikeste i landet.

Heldigvis er ikke inntjeningen like dårlig på alt kjøtt, den lave betalingen er for det som kanskje regnes som litt ukurant.

- Det er en slags holding om at «dette er noe som ofte kastes, så det trenger dere ikke få betalt for», sukker Sveen.