De store bankene løper nå i flokk for å senke rentene igjen. Lave langsiktige renter og signaler om protestaksjoner fra såvel fagbevegelse som forbrukerorganisasjoner har tydeligvis hatt sin virkning.

Økt kundebevissthet

Banker selger produkter der pris er en meget avgjørende faktor. Bare i løpet av den siste måneden har vi sett forskjeller på mer enn 1,5 prosent mellom storbankenes utlånsrenter. Takket være mobile og prisbevisste kunder har ikke bankene råd til å operere med store renteforskeller over lengre tid. Det de har gjort den siste måneden er et forsøk på å utnytte en uoversiktlig og turbulent situasjon til å skaffe seg litt ekstra inntekter en periode. Men nå ser det ut til at kundene har fått oversikt igjen, og bankene tør ikke lenger kreve ublue 10 - 11 prosent rente på boliglån.

Forskjellig mentalitet

Det er store forskjeller å spore i bankenes holdninger til den første renteøkningen. Den 4. september undersøkte DinSide rentene i disse bankene. Da hadde akkurat Sparebank 1 Midt-Norge satt ned sin rente etter først å ha satt den opp. DnB har vært helt oppe i 10,35 prosent rente før de nå har krøpet til korset og satt ned sin laveste rente med hele 1,2 prosent. Postbanken og Sparebank 1 S-R Bank ser imidlertid ut til å ha hatt et mer edruelig forhold til sine kunder. I vår forrige undersøkelse hadde begge disse bankene samme rente som det de har nå. Det vil si renter på nivå med det de andre bankene kan vise til etter sine siste rentenedsettelser.