Rikere rikest med flat skatt

KOMMENTAR: "Det skjønner jeg godt at dere lurer på" var svaret vi fikk fra Fremskrittspartiet på DinSides spørsmål om detaljene i deres nye forslag om flat skatt. Inntil partiet velger å komme ut av skapet, må vi tenke på fordeler og ulemper ved Venstres forslag.

Publisert
Sist oppdatert

I helgen kunne vi lese i Dagsavisen at Fremskrittspartiet har bedt Statistisk sentralbyrå om å beregne virkningene av en modell med flat skatt og "relativt høye bunnfradrag". Dette gikk fram av et intervju med leder for stortingets finanskomite Siv Jensen, som hittil denne uken har vært på reise i Polen sammen med resten av komiteen.

Fremskrittspartiets rådgiver på stortinget Øystein Sjøtvedt er ikke villig til å oppgi verken prosentsatser eller bunnfradrag på vår forespørsel: - Det skjønner jeg godt at du lurer på, men svarene får du når vi vil gi dem, sier han.

Venstre var først

Det er ikke overraskende at Fremskrittspartiet ønsker å tygge på detaljene en stund til. Så sent som ved stortingsvalget høsten 2001 gikk nemlig partiet inn for progressiv skatt. Under det samme valget sto Venstre prinsippfast ved sitt forslag om et system med flat skatt. Vi kan derfor gå til landets første parti i våre forsøk på å belyse fenomenet flat skatt nærmere.

Venstres forslag høsten 2001 var "En flat prosentsats på cirka 32 prosent for inntekter over bunnfradraget". Partiet foreslo et bunnfradrag på 100.000 i stedet for minste- og personfradraget.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer