I helgen kunne vi lese i Dagsavisen at Fremskrittspartiet har bedt Statistisk sentralbyrå om å beregne virkningene av en modell med flat skatt og "relativt høye bunnfradrag". Dette gikk fram av et intervju med leder for stortingets finanskomite Siv Jensen, som hittil denne uken har vært på reise i Polen sammen med resten av komiteen.

Fremskrittspartiets rådgiver på stortinget Øystein Sjøtvedt er ikke villig til å oppgi verken prosentsatser eller bunnfradrag på vår forespørsel: - Det skjønner jeg godt at du lurer på, men svarene får du når vi vil gi dem, sier han.

Venstre var først

Det er ikke overraskende at Fremskrittspartiet ønsker å tygge på detaljene en stund til. Så sent som ved stortingsvalget høsten 2001 gikk nemlig partiet inn for progressiv skatt. Under det samme valget sto Venstre prinsippfast ved sitt forslag om et system med flat skatt. Vi kan derfor gå til landets første parti i våre forsøk på å belyse fenomenet flat skatt nærmere.

Venstres forslag høsten 2001 var "En flat prosentsats på cirka 32 prosent for inntekter over bunnfradraget". Partiet foreslo et bunnfradrag på 100.000 i stedet for minste- og personfradraget.