Så enkelt lagde vi falske telefonnumre, e-post-adresser og tekstmeldinger

Tjenester lar deg sende falske SMS-er og e-poster, og ringe fra andres nummer.

SPOOFING: Til høyre er mobilen vi ringer fra, til venstre mobilen vi ringer til. Nummeret 91234567 har vi selv valgt. Med andre ord får vi her forfalsket visningsnummeret på mobilen vi ringer til, som kalles «spoofing». Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
SPOOFING: Til høyre er mobilen vi ringer fra, til venstre mobilen vi ringer til. Nummeret 91234567 har vi selv valgt. Med andre ord får vi her forfalsket visningsnummeret på mobilen vi ringer til, som kalles «spoofing». Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Nordmenn plages av svindlere som hevder de jobber for Microsoft og ringer fra norske mobilnummer. Selve svindelen er ikke ny. Men nummerforfalskningen, ofte kalt «spoofing», har ikke vært spesielt utbredt før nå.

Logikken er enkel: Om du ser et norsk telefonnummer på mobilen din, er sjansen for at du tar telefonen langt høyere enn om det var et utenlandsk. Samme gjelder e-post og SMS: Kommer beskjeden tilsynelatende fra banken din, øker det sjansene for at du trykker på lenkene.

Dinside har mange ganger hørt at ingenting av dette er spesielt vanskelig å få til. Så vi prøvde selv.

Og vi vil gå enda lenger: Det er skremmende enkelt å sende «SMS fra NAV», skrive «e-post fra DNB» eller ta en telefon «fra mamma».

LES OGSÅ: Microsoft-svindlerne ringer fra norske mobilnummer og 112 – derfor stanser ikke norske myndigheter dem

#1: Falsk e-post-avsender

E-post har alltid en avsender; både et navn og selve e-post-adressa. Begge kan forfalskes, og dette var testens desidert enkleste øvelse.

  • På en nettside som hverken krevde registrering eller så mye som ei krone i betaling, kunne vi skrive inn valgfritt avsendernavn og -adresse, samt forfatte meldingen med HTML og det hele.
  • Dermed kan du enkelt for eksempel sende en e-post «fra Skatteetaten», med en lenke som tilsynelatende tar offeret til Skatteetatens nettsider, men som i virkeligheten peker til noe helt annet.
  • Vi latet som vi var en Dagbladet-journalist, og ba kolleger følge en falsk lenke som i virkeligheten pekte til vår sak om at «bare idioter blir lurt av spam». Samtlige kolleger trykket, og poenget i artikkelen ble bevist.
LES OGSÅ: Slik avslører du phishing og spam – ikke stol på avsenderen

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer