Nordmenn liker å klage på skatter og avgifter, og på enkelte produkter er det mer avgifter enn andre.

Alkohol faller inn under denne kategorien - men vet du hvor mye du egentlig betaler i avgifter til staten når du kjøper deg en flaske vin eller en halvliter øl?

Det har vi funnet ut for deg.

LES OGSÅ: Nå endrer de i alkoholloven

Så mye utgjør avgiftene

Med tall fra Vinmonopolet og Bryggeri- og drikkevareforeningen, har Dinside sett nærmere på hvor mye av prisen på en flaske brennevin, en flaske vin, eller vin som vi kaller det på vanlig norsk, en flaske poløl og en boks butikkøl, som egentlig er avgifter.

Som du kan se i grafene under, utgjør avgiftene mest i prosent ved kjøp av den sterkeste alkoholen.

Hvor mye betaler du i avgifter for alkohol?

I grafene er det tatt utgangspunkt i eksempler på følgende produkter: Brennevin: 0,7 liter, 40 %, svakvin: 0,75 liter, 13,5 %, sterkøl: 0,33 liter, 6,5 %, butikkøl: 0,5 liter, 4,7 %. Merk at for butikkølet er dette en cirkapris, da prisen til forbruker og innkjøpspris varierer fra kjede til kjede. Også i prisene fra Vinmonopolet vil dette variere noe, avhengig av produkt. Her kan du lese mer om deres priser.

Så mye tjener staten

Da forslag til statsbudsjett ble lagt fram i 2015, kom det frem at alkoholavgiften skulle opp med 2,6 og 2,5 prosent, avhengig av type alkohol. Dette var på nivå med forventet prisvekst.

Og, som det står svart på hvitt i statsbudsjettet, er det to hovedformål med alkoholavgiften: Å skaffe staten inntekter og å begrense de helsemessige og sosiale problemene forårsaket av alkoholforbruk.

Avgifter eller ei, etter statsbudsjettet å dømme skal nordmenn konsumere en del alkohol. De anslo inntekter på 13 milliarder kroner fra disse alkoholavgiftene i 2016.

LES OGSÅ: Så mye sparer du på å kjøpe det svake ølet

Avgifter gir lavere alkoholsalg

Som allerede nevnt er ønsket med disse avgiftene å begrense forbruket av alkohol - samtidig som man tjener penger på salget av alkohol. Men hvordan er det egentlig dokumentert at høye avgifter bidrar til å begrense alkoholrelaterte problemer?

Det har vi spurt Finansdepartementet om.

Ifølge deres kommunikasjonsavdeling ble det i det såkalte Grensehandelsutvalget (NOU 2003: 17) konkludert med at det er godt dokumentert at økte priser fører til lavere alkoholsalg. Samtidig er det knyttet usikkerhet til størrelsen på effekten.

Når det gjelder begrunnelsen for at brennevinsbaserte drikkevarer har en høyere avgift, viser departementet til et annet utvalg, nærmere bestemt Særavgiftsutvalget (NOU 2007: 8), som påpekte at en lettere får høy promille ved inntak av brennevin, noe som igjen øker sannsynligheten for akutte skader.

LES OGSÅ: Måtte fjerne øl fra flere bryggerier fra butikkhyllene

Misfornøyd med avgiftsøkning

Bryggeri- og drikkevareforeningen er blant aktørene som mener avgiftsnivået på butikkøl er for høyt. De viser blant annet til at Norge har de høyeste avgiftene på øl i verden, og hevder at det har vært en langt sterkere økning i avgiften på øl enn på vin og sprit de siste 20 årene.

- Vi mener dette er dårlig alkoholpolitikk fordi det stimulerer til konsum av sterke framfor svake drikker. I tillegg fører det til økt smugling, ølsmuglingen har eksplodert de siste årene, mens norske arbeidsplasser rammes, sier Petter Nome, direktør i Bryggeriforeningen til Dinside.

Også Vin- og brennevinleverandørenes forening er skeptisk til det norske avgiftsnivået på alkohol, og hevdet etter at statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram, at økte avgifter får flere nordmenn til å reise til Sverige for å handle, og til å kjøpe alkohol på taxfree.

LES OGSÅ: Her er ølet billigst på Gardermoen