Renteheving fra Norges Bank november 2022:

Så mye dyrere blir lånet

Norges Bank har økt renta med 0,25 prosentpoeng. Sjekk hvor mye det vil koste deg.

SPARETIPS: Sjeføkonom i Eika-gruppen Jan Ludvig Andreassen forklarer hva den siste rentehevingen betyr for økonomien til vanlige folk, og kommer samtidig med tips til hva du bør prioritere i privatøkonomien nå. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Er du rustet for et dyrere lån? Matprisene øker, strømprisene øker, og i dag har Norges Bank nok en gang valgt å sette opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent.

Du trenger ikke være siviløkonom for å regne ut at det ikke er lang tid før bankene følger etter.

20 000 kroner mer

I løpet av det siste året er styringsrenta satt opp fra null til 2,5 prosent. Det koster. En gjennomsnittlig norsk lønnsmottaker tjener drøye 600.000 kroner i året, ifølge SSB. Ifølge Finanstilsynets boliglånsundersøkelse har gjennomsnittsnordmannen 347 prosent så mye gjeld som brutto årsinntekt, altså knappe 3,5 ganger inntekten.

For en enslig lønnsmottaker vil dette si et lån på 2,1 millioner. Dersom han i dag har et lån til 3,5 prosent rente, og banken følger Norges Bank, vil det bety 280 kroner ekstra i måneden, 184 kroner medregnet skattefradrag.

Dagens rentehopp vil koste 2208 kroner ekstra per år. Men det er dagens rentehopp.

Ser vi på alle årets rentehevinger er den økonomiske belastningen betydelig større. Dersom vår eksempelperson ved inngangen til året hadde en rente på 1,25 prosent, og banken har fulgt sentralbankens rentehopp, vil det si økte månedlige renteutgifter på 2650 kroner.

Medregnet skattefradrag vil det si månedlige merutgifter på 1687 kroner, totalt 20.244 kroner per år.

3,5 ganger inntekten

Nordmenns lånegrad har økt marginalt det siste året, viser Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2022. Gjennomsnittsnordmannen har 347 prosent så mye gjeld som brutto årsinntekt, opp fra 346 prosent i fjor, altså knappe 3,5 ganger inntekten.

For to år siden var dette tallet 327 prosent, så økningen har bremset noe opp. Det er likevel grunn til bekymring. Rapporten viser at en større andel av lånene er tatt opp av låntakere med svak betjeningsevne. Hele 14 prosent av låntakerne som tok opp nytt nedbetalingslån hadde en likviditetsbuffer på mindre enn 1000 kroner etter stresstesten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer