Oskar på ni år får femti kroner i uka. Han går i butikken, i søpla, rydder opp etter seg, og vasker opp. Han får fratrekk for dårlige manerer og klær han roter bort, men får også bonus hvis han gjør noe veldig bra. Enslig mor, Oslo øst.

Kjønnsdelt forbruk

Gamle kjønnsrollemønstre svinger fremdeles. Barn og unges lommepengeforbruk fordeler seg gjennom erketypiske kjønnsroller.

- Gutta bruker penger på sport og teknikk, mens jentene setter pengene på klær og sminke, sier SIFO-forsker, Ragnhild Brusdal.

Og at jenter skravler mer, bekrefter SIFO-forskeren.

- Jentene bruker mer penger på mobiltelefon. De ringer mer. Det har sammenheng med at jentene er mer opptatt av venner og sosiale relasjoner.

”Mine godgutter på åtte og ti år – får 50 kroner hver, uansett hva de gjør. For meg er det viktig at dette ikke er belønning for arbeid, men en måte de kan være litt likestilte med husets øvrige beboere på og dele min velstand litt. Barn skal ikke arbeide.” Deltidsfar, Oslo vest.

Norske barn på lommepengetoppen

Ungdom over hele verden forbruker for 700 milliarder årlig. Og norske barn bruker mest. Norsk ungdom bruker 350 kroner hver eneste uke. Svenske og brasilianske barn kommer som henholdsvis nummer to og nummer tre på barneforbrukstoppen. Dette hevder den amerikanske forbruksspesialisten Elissa Moses. Men barn og unge i USA har også høyt forbruk, og er også opnionsdannende. Organisasjonen Institute of Consumer Financial Education har regnet ut at amerikanske barn under 18 er direkte ansvarlig for innkjøp verdt over 70 milliarder, og indirekte påvirker foreldres innkjøp for nesten samme beløp.

”Min sønn på 10 og min datter på 13 år får 50 kroner hver per uke. De må rydde rommet sitt, og datteren min lager kanskje en middag per uke. Det er ikke alltid de oppfyller pliktene sine. Jenta får i tillegg kontantkort til mobiltelefonen og billetter til å dra på treningen. Jeg har inntrykk av at de fleste barna rundt her får det samme.” Enslig far, Oslo vest.