Det er lett å tenke at handleturene til supermarkedkjedene blir dyre fordi vi lar oss friste. For det er klart det er lett å hoppe over frossentorsken når sprellferske smørtunger frister i fiskedisken. Og hvem vil ha de blasse billigtomatene når man kan velge mellom fristende dyprøde og grønne heirloomtomater?
Ikke jeg, men da vi denne uka sammenliknet prisen på en helt streit handlekurv fra supermarkeder mot billigbutikkene ble det klart at det ikke bare er eksessene du betaler for.
Vår pristest viser at du betaler 11-13 prosent mer for en handlekurv lastet med ganske hverdagslige varer.
- Supermarkedene har et mye bredere og dypere utvalg, og det koster mer å tilby, derfor må de prise varene litt høyere, sier Geir Myklebust, arbeidende styreleder i analysebyrået Bonanza. Han har tidligere vært leder i Coop-konsernet, men jobber nå som analytiker.
Det er likevel ikke sånn at det må koste skjorta å handle på supermarkedene, om du velger klokt. For der lavpriskjedene gjør mye små justeringer, slår supermarkedene til med gode tilbud på enkeltvarer.
- Og det er derfor vi ser at supermarkedene plutselig kan komme så godt ut av en pristest, fordi de har supertilbud på produkter som vanligvis er dyre.
På Coop Mega så vi flere eksempler på varer med runde, fine priser: 10, 20 og 30 kroner. Flere av disse var gode kupp, men ikke alle - for eksempel fant vi en annen type gulrøtter til en lavere pris.
Vi fant også Friele-kaffe, som vanligvis koster over 50 kroner per pose, til 3 for 100-kroner. Her gjelder det rett og slett å være litt fleksibel og handle smart, når du kommer over varer du bruker mye av, som har lang holdbarhet.
- Vil kundene ha gode kjøp, har vi faste tre-for-to-tilbud, sier Nina Horn Hynne, kommunikasjonssjef i Meny. For eksempel på grønnsaker, har du kjøpt løk og gulrøtter, kan du ta med et produkt gratis.
Er du glad i god mat, men like glad i gode tilbud, kan vi også anbefale tilbudshyllene i supermarkedene. Plutselig er det ikke så hysterisk dyrt å unne seg hummer, løyrom, franske oster eller en skikkelig god biff.
- Billigere på sære varer
Der lavpriskjedene er mest opptatt av å være billigst på volumvarene og hverdagsvarene, kan de være vel så konkurransedyktige på pris på de litt mer spesielle varene, ifølge Frode Steen, professor i konkurranseøkonomi ved NHH.
- Om du tar en handlekurv med sære varer, er det ikke sikkert at lavprisbutikkene vil komme så mye bedre ut enn supermarkedene, sier Steen.
Han har for eksempel bitt seg merke i at de litt mer spesialiserte bakervarene, som for eksempel pizzamel, er vel så billige på supermarkedene.
- Noe du kjøper hver dag, som melk, husker du prisen bedre på. Mens noe du bare kjøper en gang iblant, er det vanskeligere å huske hva prisen faktisk er, sier Steen.
Og det er her man kan gå på en real prissmell, også i lavprisbutikkene.
Lik pris på flere billigvarer
Selv om supermarkedene, ifølge Myklebust, plusser på en krone her og et par kroner der, på de aller fleste varer, er det likevel relativt lik pris på de aller største volumvarene.
- For eksempel koster et kilo løk 18,90 kroner uansett hvor du kjøper det, det samme gjelder for de billigste cherrytomatene, de koster 16,90 kroner for 250 gram i alle butikkene vi testet.
Melk, derimot er jevnt over en krone eller to dyrere på supermarkedene enn lavprisbutikkene, og skal du kjøpe barnemat eller bleier er dette også langt dyrere her, ikke minst om du tar med de ulike bleieavtalene i beregningen.
Disse kjedene fortsetter med bleieavtalene
Med mindre du kjøper mye. På Meny er det to for tre-tilbud for eksempel på bleier og barnemat.
DinSide tester jevnlig matpriser for å se hvor du bør legge handleturen, dersom lommeboka bestemmer. Fasiten er stort sett at lavpriskjedene følger hverandre tett på pris, med små variasjoner.
I tabellen under kan du se en sammenlikning av prisene på supermarkedene med Kiwi, som denne uka hadde de laveste prisene.
