Samlet sett er økningen i kreditt- og forbruksgjeld på 0,4 prosent, og selv om du måtte synes dette høres lavt ut, er det snakk om en oppgang på hele 0,6 milliarder kroner, slik at den totale usikrede gjelda per nå er på drøyt 153 milliarder.

Denne utviklingen er sammenfallende med SSB-tall som viser at omsetningsvolumet i detaljhandelen øker.

Kredittkortbruken gjenspeiler nemlig utviklingen i coronasituasjonen, og en økning på 7,5 prosent fra april til mai viser at gjenåpning av butikker og serveringssteder i sentrale strøk har ført til høyere forbruk. Mange har kanskje også bestilt ferie, eller tatt seg råd til andre investeringer, påpeker daglig leder Egil Årrestad på Gjeldsregisteret.no.

- Samfunnet åpner opp igjen, og det gjør folks lommebøker også, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand til Dinside.

Dette klarer vi ikke å betale

Gjelda faller, mislighold øker

I tillegg kommer det fram i den siste resultatrapporten for finansforetak at nordmenns samlede usikrede gjeld fortsetter å falle, samtidig som mislighold av usikret gjeld øker fra siste kvartal i fjor til første kvartal i år.

- Det positive er at rapporten viser at færre har tatt opp nye forbrukslån, og det kan se ut som at flere har brukt perioden vi har vært gjennom til å rydde i økonomien og betale ned gamle lån, sier Tvetenstrand.

Venter kraftig corona-økning

- Ikke betal kun minimumsbeløpet

Forbrukerøkonomen er tydelig på at når kredittkort brukes «riktig» - altså at du betaler hele regninga med én gang den kommer - kan slik betaling være fordelaktig.

- I noen tilfeller kan det være en fordel å bruke kredittkort, da det kan gi beskyttelse om du for eksempel handler på nett, eller ved at det er tilknyttet en reiseforsikring, sier Tvetenstrand, men legger til:

- Slike fordeler bør veies opp mot vurderingen om du er strukturert nok til å betale tilbake før de høye rentene begynner å løpe.

Kreditten vokser raskt

For å vise hvor dyrt kredittkjøpet kan bli hvis du ikke betaler alt når regninga kommer, har hun satt opp følgende regnestykke:

Tvetentstrand viser i samme slengen hvor mye du kan spare på å samle flere små forbrukslån til ett lån med lavere rente:

Som tabellene over viser, bør du ha en tilbakebetalingsplan når du bruker penger du ikke har, enten du skal betale alt med én gang regninga kommer, eller ser du må bruke litt lenger tid på å betale det du skylder.

Åtte knep knuser forbrukslån

Ikke alt vises i gjeldsregistrene

- All usikret gjeld samles i gjeldsregisteret. Det vil si forbrukslån, kredittkort eller faktureringskort med kredittrammer, samt varer du har kjøpt på avbetaling eller med kjøpskreditt, har fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet tidligere fortalt Dinside.

Kjøper du noe på avbetaling, får du kjøpskreditt, som også dukker opp i registrene. Det vil stå oppført med navnet til banken som butikken bruker for å tilby tjenesten. Butikkene opptrer som distributør, men ifølge reglene er det kreditor som skal oppføres i registeret, og de må ha konsesjon for å låne ut penger.

Vær imidlertid bevisst på at dersom du har brukt en «kjøp nå - betal seinere»-løsning i butikk eller på nett, er det ikke sikkert disse vises i gjeldsregisterene:

- Det er nemlig ikke alle tjenestene som regnes som «kreditter». Enkelte regnes som «fakturatjenester», og de vil da ikke vises i oversikten i gjeldsregisteret, sier Tvetenstrand i Storebrand.

Disse har dårligere råd nå

Slik kvitter du deg med kredittkort

For å kvitte deg med ubrukte kredittkort, må du kontakte banken du har kredittkortavtalen hos, og si opp avtalen.

Å klippe korter i to har ingen effekt. Du må si opp avtalen for at kredittrammen skal forsvinne fra gjeldsregisteret, ifølge Jensen i Forbrukerrådet.

Når du logger inn hos gjeldsregistrene, får du god oversikt over eventuelle forbrukslån, brukte og ubrukte kredittkort og -rammer og annet. Det står også kontaktinformasjon til bankene eller finansforetakene som tilbyr kreditten.

Les mer her: