Av Bernt RognlienLege og urtemedisiner

Seljebarken inneholder salicylsyre og har gitt navnet til dette legemiddelet som nå fremstilles syntetisk.

Som legemiddel har seljebark vært brukt i flere tusen år, på samme måte som vi bruker globoid, dispril og acetyl salicylsyre i dag: febersenkende, mot smerter i ledd og annen gikt. Det har vært brukt på lignende måte både i Europa, Afrika, Asia og Nord- Amerika.

Den greske legen Dioscorides som levde 100 år e. kr. anbefalte seljeblad knust med litt pepper drukket i vin mot lumbago. Nylig (år 2000) ble det publisert en dobbelt blind kontrollert studie som viste at ekstrakt av seljebark hadde god effekt på lumbago. Salicylsyre har både smertedempende og betennelsesdempende virkning.

Det er gode grunner til å forske videre på seljebark fordi den har mye mindre bivirkninger en syntetisk acetyl salicylsyre. Acetyl-salicylsyre øker blødningstendensen og provoserer lett frem blødende magesår og magekatarr ved vedvarende bruk. Seljebark har ingen av disse bivirkningene, men har både den smertestillende og betennelsesdempende virkningen som salicylsyre. Den virker også febersenkende, mot revmatisme og lokalt astringerende (sammentrekkende). Slejebark inneholder opp til 11% phenolglycosider bl.a. salicylsyre, flavonoider, garvestoffer(opp til 20% tanniner).