Egentlig skulle det være såre enkelt: Hvis det er lav rente i Tyskland og høy rente i Norge, vil folk med penger til overs ønske å spare i Norge. Da må de først kjøpe norske kroner. Alle fornuftige investorer vil naturligvis gjøre dette, og de vil konkurrere om å få tak i kroner. Kronekursen vil stige. Når kronekursen på denne måten blir høy nok, kan Norges Bank sette ned renten igjen.

Nå har vi i fire måneder hatt en uvanlig stor renteforskjell til tyske mark. Etter hvert som tyskerne i høst har satt ned sin rente, har denne forskjellen økt. Siden torsdag er nå sentralbankrenten i Tyskland tre prosent. I Norge er den åtte prosent, mer enn to og en halv ganger så høy. Men kronen er like svak.

Norges Bank har i høst vært ute i markedet og kjøpt norske kroner ved å betale med sin beholdning av utenlandsk valuta. Banken har kjøpt tilbake nitten milliarder kroner. På de dagene sentralbanken har vært ute og kjøpt kroner har vi sett en liten styrking av kronen. Men med en gang Norges Bank slutter å kjøpe, faller kursen igjen.

Det er vanskelig å si hva som hadde skjedd uten intervensjonene, men mye tyder på at de ikke har vært godt for noe som helst. Banken har antakelig kastet nitten milliarder kroner rett ut av vinduet.