En kvinne stoppet meg på gaten og sa: - Fy søren, dere leger!

Jeg fant grunn til å spørre henne hva hun mente med det, og hun fortsatte:

-Ja, dette burde i alle fall du forstå - Her har jeg i en alder av 52 blitt så tynn i håret at jeg nesten ikke orker å gå ut. Når jeg er ute, med hatt eller tørkle på, merker jeg at øynene mine henger seg fast i vinduene til de frisørene som selger parykker, men jeg tør ikke gå inn!

Jeg undret på hva dette hadde med leger å gjøre, og jeg fikk svar:

- Jeg tok dette opp med legen min, og vet du hva han sa?

Jeg visste ikke det.

- Han sa: "Det gjør vel ikke noe, se på meg, jeg har nesten mistet alt mitt!

Hun fortsatte og nå var hun ganske lei seg:

- Endelig hadde jeg strammet meg opp for å snakke med ham om dette, endelig skulle jeg gjøre noe med det, endelig skulle jeg få litt støtte."

Jeg så på henne, nå gråt hun.

- Du vet at jeg har parykk, sa jeg og hun visste det.

- Det var derfor jeg tok mot til meg og stoppet deg, sa hun, - det var ikke egentlig fordi du er lege, men fordi...

Jeg var oppmerksom på hva det var fordi, og hun fortsatte med å spørre om hva jeg mente?