Sikre perioder er ikke sikre

Glem såkalt sikre perioder som prevensjonsmetode. Det er altfor usikkert. Forskning viser at mindre enn én av tre kvinner har sikre dager.

Publisert
Sist oppdatert

Sikre perioder er ikke sikreGlem såkalt sikre perioder som prevensjonsmetode. Det er altfor usikkert. Forskning viser at mindre enn én av tre kvinner har sikre dager.

Av Hanna Hånes

Vanligvis antar man at eggløsningen skjer midt i menstruasjonssyklusen, og at den fruktbare perioden er mellom dag 10 og 17, med andre ord fem dager før eggløsningen, samt eggløsningsdagen. Menstruasjonens første dag regnes som dag 1.

En undersøkelse av 213 friske kvinner i alderen 25 til 35 år viser nå at bare 30 prosent, mindre enn en av tre kvinner, virkelig har eggløsning til fast tidspunkt midt i perioden. Syv av ti kunne bli gravide før eller etter den såkalt fruktbare perioden.

Studien er publisert i det bristiske legetidsskriftet British Medical Journal (november 2000). En tidligere undersøkelse viser at mellom fire og seks prosent - hver tyvende kvinne - har svært sene eggløsninger og kan blir gravide også den første uken av neste menstruasjonsperiode.

- Dette er interessante resultater, men ingen overraskelse, sier dr Gro Nylander, overlege ved Rikshospitalet og medarbeider i Mozon.no.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer