”Nå har jeg gått til den kundebehandleren jeg har i mange år, og så lenge han er der, blir det ikke aktuelt for meg å bytte. Hadde han byttet arbeidsgiver, ser jeg ikke bort fra at jeg hadde byttet til den banken han gikk til”. (Kvinne, 49)

”Jeg kjenner en som ikke vil bytte bank fordi det er et bilde av en Lillestrøm-spiller på kortet”. (Mann, 45)

”Jeg kjenner min kundebehandler godt, og er veldig glad i henne”. (Kvinne, 32)

”Jeg har direktenummer til min kundebehandler”. (Mann, 33)

”Jeg har hatt to banker. Den ene banken har vært der bestandig, jeg føler nærmest at jeg har arvet den”. (Kvinne, 49)

”Jeg føler at jeg blir litt lurt av banken min. Jeg føler liksom at banken tvinger oss til å bruke de tjenestene de ønsker vi skal bruke.” (Mann, 37)

”Det koster jo også litt å skifte bank. Det er mye som skal gjøres: Forskjellige konti, lån på hus, lån på bil. De pengene du kan tjene utgjør så lite, at det gjør jeg ikke.” (Mann, 47)

”Jeg har ikke noe kjærlighetsforhold til banken, og har ikke problemer med å bytte. Det blir mer at det er et herk. Det er litt komplisert. Du skal beregne nominell og effektiv rente, og skal du gjøre det skikkelig er det heltidsbeskjeftigelse.” (Mann, 37)